Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aals gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet. | Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aals gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet. | ||
Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)|Grav skole]]. | Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)|Grav skole]]. | ||
I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger). | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||