Olaf Nordhagen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Olaf Nordhagen.jpg|Olaf Nordhagen, tatt i årene før han døde, bare 42 år gammel.|[[Oslo Museum]]|1920–1925}}

'''[[Olaf Nordhagen|Johan Olaf Brochmann Nordhagen]]''' (født [[16. mars]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[6. november]] [[1925]] i [[Trondheim]]) var [[arkitekt]], ingeniør og kunstner. Blant sin store produksjon og brede virke, som omfattet blant annet skoler, kraftstasjoner og kirker, er han særlig kjent som leder av restaureringsarbeidet ved [[Nidarosdomen|domkirken i Trondheim]] fra 1909, og fra 1913 som professor ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH).

Nordhagen var sønn av grafiker Johan Nordhagen (1856–1956) og Christine Magdalene Brochmann Johansen (1858–1933). Han vokste opp i Kristiania, og ved [[Folketellingen 1885|folketellingen i 1885]] er familien registert til [[Bjerregaards gate]] 3, i [[folketellingen i 1891]] i [[Frølichbyen]] i [[Geitmyrsveien]] 48 mens i 1900 i [[Middelthuns gate]] 16.  

Han hadde også tette bånd til farens hjembygd [[Ringsaker]] og hadde nok arvet mye av farens tegnetalent. Allerede som ganske ung laget han skisser av [[Ringsaker kirke]] og [[domkirkeruinene på Hamar]].

 

Han var deretter elev et år ved Kunstakademiet i [[København]] under professor Martin Nyrop som han også arbeidet som assistent for, og arbeidet med Københavns rådhus.

I 1908 vant han også konkurransen om Nidarosdomens vestfront, og ble da kunstnerisk ansvarlig for restaureringsarbeidene i 1909, bare 24 år gammel. Fra 1913 var han professor i bygningskunst ved NTH. Begge stillingene hadde han frem til sin død. Flere av Nordhagens idéer ble realisert og i stedet for en ren rekonstruksjon, var hans idder bygget på selvstendige tolkninger av gotikken. Dette gjorde at han var kontroversiell i sin samtid, men hans arbeider ble likevel liggende som en rettesnor for gjenreisingen.

 

 

 

 

 

* Frimurerlogens forsamlingslokale i Bodø, oppført 1923-1930).