291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lindvig blir tildelt [[ | <onlyinclude></onlyinclude>{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}} | ||
'''[[Olaf T. Lindvig|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Olaf T. Lindvig|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]]. | ||
Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og [[Marie Lindvig (1888–1974)|Marie Larsdatter f. Strandstuen]] (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre). | |||
Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget. | Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget. | ||
Høsten | Høsten 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger. | ||
Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet. | Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på [[Leningrad]]-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet. | ||
I [[1943]] reiste han med [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] til Oranienbaumfronten ved [[Leningrad]] som [[SS-Hauptsturmführer]] (kaptein) og sjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra [[Germanske SS Norge]]. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum [[15. januar]] [[1944]], vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig [[1945]]. | I [[1943]] reiste han med [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] til Oranienbaumfronten ved [[Leningrad]] som [[SS-Hauptsturmführer]] (kaptein) og sjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra [[Germanske SS Norge]]. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum [[15. januar]] [[1944]], vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig [[1945]]. | ||
Linje 14: | Linje 16: | ||
I maidagene [[1945]] forsøkte han å samle [[SS-Skijegerbataljon Norge]] for å styrke forskansningen av de [[nasjonalsosialisme|nazistene]] som hadde barrikadert seg på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum gård]] i [[Bærum]], blant dem [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter krigen. | I maidagene [[1945]] forsøkte han å samle [[SS-Skijegerbataljon Norge]] for å styrke forskansningen av de [[nasjonalsosialisme|nazistene]] som hadde barrikadert seg på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum gård]] i [[Bærum]], blant dem [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter krigen. | ||
Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]]. | Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror [[Erling Lindvig|Erling]]. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]]. | ||
Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt. | Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt. | ||
Lindvig var gift med Ilsa Marquerite | Lindvig var gift med [[Ilsa Lindvig|Ilsa Marquerite Fermann]], datter av [[Olaf Fermann]], og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*{{folketelling|pf01074277001702|Olav Lindvig|1920|Ankenes herred}}. | |||
* Om slektskapet til Gunnar Lindvig: ''Over grensen?'', note 389, s. 193. Utg. Orion. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081020013|side=195}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01074277001702|Olav T. Lindvig}}. | |||
*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004] | *[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004] | ||
* {{Norsk krigsleksikon}} | * {{Norsk krigsleksikon}} |
redigeringer