Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Olaus Magnus''' (født 1490 i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk katolsk prest, historiker og kartograf. Han oppholdt se…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen. | Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen. | ||
I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der motreformasjonen ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552. | I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der [[motreformasjonen]] ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552. | ||
Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld. | Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld. | ||