Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Kjeldetilføying. Justeringar
(Bilete) |
(Kjeldetilføying. Justeringar) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[ | <onlyinclude>[[Fil:Olav Øygard ung.jpg|thumb|Fotograf ukjent.]]'''[[Olav Øygard]]''' (fødd i [[Skjåk]] 15. januar 1885, død i 1960) var gardbrukar, hotelleigar og politikar i Skjåk. Han var ordførar for [[Arbeiderdemokratene]]/[[Radikale Folkeparti]] i Skjåk i to valperiodar i mellomkrigstida. Øygard var også ein habil lyrikar med publiserte einskilddikt i ulike blad, årbøker osv. Bureisarhyllesten «Me bryt og me plantar» er med i [[Mads Berg|Mads Bergs]] songbok for folkeskulen. Han var særs ivrig i historielags- og anna kulturarbeid.</onlyinclude> | ||
== Familie, oppvekst og skulegang == | == Familie, oppvekst og skulegang == | ||
Olav Øygard var fødd på [[Grimstadøygarden]] i [[Nordberg]] i Skjåk, eldste sonen til gardbrukarparet Erik Olsen Grimstadøygard og Oline Johannesdotter Pladsen. Olav hadde ein yngre bror, Johannes, som døydde ung, og ikkje fleire sysken. | Olav Øygard var fødd på [[Grimstadøygarden]] i [[Nordberg]] i Skjåk, eldste sonen til gardbrukarparet Erik Olsen Grimstadøygard og Oline Johannesdotter Pladsen. Olav hadde ein yngre bror, Johannes, som døydde ung, og ikkje fleire sysken. | ||
Etter folkeskulen gjekk han eittårig | Etter folkeskulen gjekk han eittårig [[framhaldsskule]] i Skjåk (1900–1901), der han hadde norskdoms- og fråhaldsaktivisten [[Lars Hørven]] som lærar. I eit minneord over Hørven i [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1950 skildrar Øygard kor stor innverknad læraren hadde på sin elev: «Eg var så heppen at eg fekk Hørven til lærar på framhaldskulen, og eg har ofte undrast på kva slag ufryske det ville vorte av meg um eg ikkje hadde vorte påverka av honom.» Øygard gjekk sidan (1905–1906) eit år på [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], visstnok mot foreldra sin vilje. | ||
Olav Øygard gifta seg i 1917 med Torø Olsdotter Mork. Dei fekk fire døtrer, fødde i tidsrommet 1918-1928. | Olav Øygard gifta seg i 1917 med Torø Olsdotter Mork. Dei fekk fire døtrer, fødde i tidsrommet 1918-1928. | ||
== Yrkesliv == | == Yrkesliv == | ||
Øygard tok over garden etter foreldra i 1913, og overlet sjølv garden til dottera Olaug i 1941. Han var likevel aktiv i gardsdrifta i mange år etter det. I perioden 1932-1941 dreiv han turiststaden [[Pollfoss hotell|Pollfoss]] i Skjåk ved sida av gardsbruket. | |||
Øygard tok over garden etter foreldra i 1913, og overlet sjølv garden til dottera Olaug i 1941. Han var likevel aktiv i gardsdrifta i mange år etter det. I perioden 1932-1941 dreiv han turiststaden [[Pollfoss]] i Skjåk ved sida av gardsbruket. | |||
== Politikar og ordførar == | == Politikar og ordførar == | ||
Øygard var sterkt samfunnsengasjert, og markerte seg lokalt som politikar for Arbeidardemokratane/Radikale folkeparti. Han var med i styret for det nyskipa venstre- og arbeidardemokratlag i Nordberg, og vald til formann der fyrste gong i 1915.<ref>Protokoll for Nordberget Vinstrelag, utdrag i kopi i bygdebokarkivet.</ref> Han kom fyrste gongen med i heradstyret i 1917. Han var ordførar i bygda i valbolkane 1923-1925 og 1929-1931, båe gongane avløyst av [[Ola F. Gjeilo]] frå [[Bondepartiet]]. | |||
I 1931 vart han vald til formann i Nord-Gudbrandsdal radikale folkeparti,<ref>Gudbrandsdølen 30.7.1931</ref> og ved stortingsvalet i 1936 står han på lista til Det radikale folkeparti for Oppland.<ref>NOS IX 107. Stortingsvalget 1936 side 45.</ref> | |||
== Ålmenningspolitikk == | == Ålmenningspolitikk == | ||
Øygard var styremedlem i [[Skjåk Almenning]] 1915-1919, 1927-1931 og 1954-1958. I dei to siste periodane var han også styreleiar. Perioden 1927-1931 var samanfallande med tidsrommet han var ordførar. | Øygard var styremedlem i [[Skjåk Almenning]] 1915-1919, 1927-1931 og 1954-1958. I dei to siste periodane var han også styreleiar. Perioden 1927-1931 var samanfallande med tidsrommet han var ordførar. | ||
| Linje 30: | Linje 24: | ||
I den siste perioden som Olav Øygard sat i ålmenningsstyret i 1950-åra, dukka ironisk nok opp det same kontroverset som i den fyrste 40 år tidlegare, nemleg spørsmålet om rabatt til bygdefolk utan ålmenningsrett. Da vart Øygard og hans meiningsfeller i styret stemna for retten av 101 gardbrukarar med eigedoms- og bruksrett nettopp for å ha praktisert slik rabattsal. Saksøkjarane fekk medhald i heradsretten, men trekte kravet om erstatningsansvar for styret da lagmannsretten stadfesta dommen. | I den siste perioden som Olav Øygard sat i ålmenningsstyret i 1950-åra, dukka ironisk nok opp det same kontroverset som i den fyrste 40 år tidlegare, nemleg spørsmålet om rabatt til bygdefolk utan ålmenningsrett. Da vart Øygard og hans meiningsfeller i styret stemna for retten av 101 gardbrukarar med eigedoms- og bruksrett nettopp for å ha praktisert slik rabattsal. Saksøkjarane fekk medhald i heradsretten, men trekte kravet om erstatningsansvar for styret da lagmannsretten stadfesta dommen. | ||
== Anna samfunns- og kulturengasjement == | == Anna samfunns- og kulturengasjement == | ||
I tillegg til kommunepolitikken og ålmenningsstyret hadde Øygard mange andre tillitsverv og ombod i bygda, mellom anna i forliksrådet, i [[Skjåk fellessalg]] og anna. Han var også i ei tid leiar i [[Skjåk historielag]] og skreiv gjennom åra ein god del lokalhistorie, mellom anna ei rekkje artiklar og fleire dikt i Årbok for Gudbrandsdalen. | I tillegg til kommunepolitikken og ålmenningsstyret hadde Øygard mange andre tillitsverv og ombod i bygda, mellom anna i forliksrådet, i [[Skjåk fellessalg]] og anna. Han var også i ei tid leiar i [[Skjåk historielag]] og skreiv gjennom åra ein god del lokalhistorie, mellom anna ei rekkje artiklar og fleire dikt i Årbok for Gudbrandsdalen. | ||
== Referansar == | |||
<references/> | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Munnlege opplysningar frå Anna Nordmo, Sarpsborg | *Munnlege opplysningar frå Anna Nordmo, Sarpsborg | ||
*75-års omtale i ''Gudbrandsdølen'' 14.1.1960 (usignert) | *75-års omtale i ''Gudbrandsdølen'' 14.1.1960 (usignert) | ||
| Linje 44: | Linje 37: | ||
*Hosar, Hans P.: «Klasse, grend, kjønn? Danning av delkulturar blant bygdefolket i Skjåk 1800-1940», i ''Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet'', NLI, Oslo 1991 | *Hosar, Hans P.: «Klasse, grend, kjønn? Danning av delkulturar blant bygdefolket i Skjåk 1800-1940», i ''Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet'', NLI, Oslo 1991 | ||
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok, bd. 3'', Skjåk 1998. | *Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok, bd. 3'', Skjåk 1998. | ||
*''Norges ordførere''. Utg. Hanche. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011021406052}}. | |||
*''Norske gardsbruk. Oppland VI'', red. S.K.Granum og O.Tovmo, Forlaget S.K.Granum, Noresund 1998 | *''Norske gardsbruk. Oppland VI'', red. S.K.Granum og O.Tovmo, Forlaget S.K.Granum, Noresund 1998 | ||
*''Skjåk 1966'', utgjeven i høve kommunejubileet 1966 | *''Skjåk 1966'', utgjeven i høve kommunejubileet 1966 | ||
| Linje 49: | Linje 43: | ||
{{DEFAULTSORT:Øygard, Olav}} | {{DEFAULTSORT:Øygard, Olav}} | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Skjåk kommune]] | |||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]] | [[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]] | ||
| Linje 56: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1885]] | [[Kategori:Fødsler i 1885]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1960]] | [[Kategori:Dødsfall i 1960]] | ||
[[Kategori:Skjåk Almenning]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{nn}} | |||