Olav Andreas Eftestøl: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(korr.)
(korr.)
Linje 3: Linje 3:
Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre åra i barndomstraktene på Agder ([[Hægebostad]] og [[Lista]]), og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold.
Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre åra i barndomstraktene på Agder ([[Hægebostad]] og [[Lista]]), og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold.


I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble [[Arbeiderdemokratene]]s fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907.
I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907.


I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av landsgymnas og skolehelsetjeneste.
I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av landsgymnas og skolehelsetjeneste.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer