Olav Andreas Eftestøl: Forskjell mellom sideversjoner

m
Pirk.
Ingen redigeringsforklaring
m (Pirk.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august 1863 i [[Fjotland]] i nåværende [[Kvinesdal kommune]], død 16. april 1930 på [[Kongsvinger]]) var skolemann og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. På Stortinget representerte han [[Arbeiderdemokratene]], der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles folkeskole.
'''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august [[1863]] i [[Fjotland]] i nåværende [[Kvinesdal kommune]], død 16. april 1930 på [[Kongsvinger]]) var skolemann og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. På Stortinget representerte han [[Arbeiderdemokratene]], der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles folkeskole.


Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre åra i barndomstraktene på Agder ([[Hægebostad]] og [[Lista]]), og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold.
Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre åra i barndomstraktene på Agder ([[Hægebostad]] og [[Lista]]), og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold.


I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907.
I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i [[Hedemarkens amts arbeiderforening]] 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907.


I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av landsgymnas og skolehelsetjeneste.
I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og skolehelsetjeneste.


Eftestøl døde på Kongsvinger i 1930, på veg til ei lærersamling på [[Skarnes]].  
Eftestøl døde på Kongsvinger i 1930, på veg til ei lærersamling på [[Skarnes]].  


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
   
  *Kirkhusmo, Anders: "Olav Andreas Eftestøl", i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926.
*Kirkhusmo, Anders: "Olav Andreas Eftestøl", i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926.
*Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', Oslo 1998, s. 330.
*Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', Oslo 1998, s. 330.
*Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i [[Historisk tidsskrift]] bind 83/2004, s. 1-55.
*Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i [[Historisk tidsskrift]] bind 83/2004, s. 1-55.
Linje 24: Linje 21:
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Fødsler 1863|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer