Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
retter lenke
m (F1merker) |
(retter lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i [[1882]] og arbeidde som folkeskolelærer til [[1890]]. De første tre åra i barndomstraktene ([[Hægebostad]] og [[Lista]])i Agder, og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold. | Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i [[1882]] og arbeidde som folkeskolelærer til [[1890]]. De første tre åra i barndomstraktene ([[Hægebostad]] og [[Lista]])i Agder, og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold. | ||
I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum | I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[Elverum lærerskole|lærerskole på Elverum]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. [[Elverum]], med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i [[Hedemarkens amts arbeiderforening]] 1900-06. På samme tida var han varamann til [[Stortinget]]. I [[1900]] grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907. | ||
<onlyinclude>I [[1907]] ble Olav Eftestøl [[skoledirektør]] i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til [[1915]]. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at [[middelskolen]] skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og skolehelsetjeneste. | <onlyinclude>I [[1907]] ble Olav Eftestøl [[skoledirektør]] i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til [[1915]]. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at [[middelskolen]] skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og skolehelsetjeneste. | ||