Olav Selvaag: Forskjell mellom sideversjoner

Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste "ca tredjeparten av det en OBOS-leilighet av samme nettostørrelse koster." Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av Morgenposten til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn.

Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etterhvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: "(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i "stillhet" - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på "gammel manér", ga rett til å bygge to "Selvaaghus" istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på "gammel, god manér", som "alle" i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvald bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: "Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.""

===Ekeberghuset===

Selvaag bygde Ekeberghuset for en tredjedel av det en OBOS-leilighet kostet. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse. Selvaag viste med dette at det gikk an å bygge billig og bra! Det ble holdt loddtrekning mellom de 8221 av Morgenpostens abonnenter som var interessert i å kjøpe Ekeberghuset.

Loddtrekningen foregikk lille julaften i Møllergata 19. De to vinnerne var begge hussøkende familier på henholdsvis tre og fire personer og flyttet fra leiligheter på 20 og 48 kvm til egen leilighet på 72 kvm. (Fra Bolig for folk flest, av Jon Skeie)