Olav Selvaag: Forskjell mellom sideversjoner

Olav Selvaag kom fra et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Faren Ole, var distriktslege, venstremann og samfunnsreformator. Moren, Katrine, var lenge styremedlem i Vest-Agder Fylkes Husmorskole og formann for den lokale husmorskole. Sammen med mannen opprettet hun Lista Sanitetsforening hvor hun var formann i 35 år. I doktorboligen på Lista kom blant andre Gunnar Knudsen på besøk. Dikterpresten Anders Hovden og statsminister Abraham Berge hørte til den faste omgangskretsen. 23 år gammel fikk Olav Selvaag jobb hos Fredrik Ringnes. I 1945 stod Selvaag fram som firmaleder i Ringnes og Selvaag. Alt lå til rette for at firmaet skulle bli en av landets store entreprenører innenfor industri og anlegg. Slik gikk det ikke. Innen 1949 var Olav Selvaag blitt kjent for sitt engasjement i boligspørsmålet og var en av landets mest omtalte og omstridte personer. Sommeren 1950 stod firmaet foran utbyggingen av et boligområde med 1000 boliger – et prosjekt som skulle bli helt avgjørende for firmaets videre utvikling.  

I 1952 hadde Olav Selvaag alt lenge deltatt i boligdebatten. Selvaag mente at boligproblemet var fundamentalt galt angrepet, og at det aldri ville løses hvis man fortsatte å bruke så mange ressurser pr. bolig.

Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etterhvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: "(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i "stillhet" - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på "gammel manér", ga rett til å bygge to "Selvaaghus" istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på "gammel, god manér", som "alle" i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvald bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: "Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.""

Selvaag bygde Ekeberghuset for en tredjedel av det en OBOS-leilighet kostet. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse. Selvaag viste med dette at det gikk an å bygge billig og bra! Det ble holdt loddtrekning mellom de 8221 av Morgenpostens abonnenter som var interessert i å kjøpe Ekeberghuset.

Loddtrekningen foregikk lille julaften i Møllergata 19. De to vinnerne var begge hussøkende familier på henholdsvis tre og fire personer og flyttet fra leiligheter på 20 og 48 kvm til egen leilighet på 72 kvm. (Fra Bolig for folk flest, av Jon Skeie)