Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Et godt varmt, og varig hus
(wp-lenke) |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Våren 1948 sendte Olav Selvaag et åpent brev til Stortinget. Vedlagt var tegninger av en tomannsbolig. I brevet skriver han dette om huset han har tegnet: «... strider mot de fleste av de krav som vår bygningslov og våre myndigheter stiller i dag, men ikke desto mindre er det et godt, varmt og varig hus, ... » | Våren 1948 sendte Olav Selvaag et åpent brev til Stortinget. Vedlagt var tegninger av en tomannsbolig. I brevet skriver han dette om huset han har tegnet: «... strider mot de fleste av de krav som vår bygningslov og våre myndigheter stiller i dag, men ikke desto mindre er det et godt, varmt og varig hus, ... » | ||
Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en OBOS-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av [[Morgenposten]] til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn. | Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en [[OBOS]]-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av [[Morgenposten]] til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn. | ||
Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etterhvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.» | Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etterhvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.» | ||