Olav Sletto: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:


==Verk==
==Verk==
Han debuterte i 1908 med boka "Dei gamle" og hausta stor fagnad. Boka vart forstått som heimstaddikting. Det var ikkje Olav Sletto nøgd med. Han ville ikkje vera heimstaddiktar, og fann ein annan sjanger.  Det vart fyrst eit drama, "Sanddal" (1910), med handling lagt til fjellbygda. Mottakinga var noko kjølegare enn den debutboka fekk, så då skifta han sjanger igjen. Han gjekk til norrøn og kristen mytologi og bygde opp sin eigen Loke-karakter, som var sett saman av jotun-, ås- og menneske-hått. Ingen forlag tok sjansen på å gi ut desse originale manusa, som etterkvart vart til fire bøker. Dei kom ut i åra 1915-1918, på Slettos private forlag, Ringen.  Kona, Karin Bryde, som kom frå ein rik reiarfamilie i Sandefjord, var til stor hjelp i så måte. Fram til 1939 kom det bøker med religiøst-historisk innhald frå Slettos hand. Fagnad hausta dei lite av, desse bøkene.  Rett før andre verdskrigen vende han heim att og skreiv dei fire bøkene om Per (Per Spegil, Per sjøl, Per Stavlang, Per Spelmann).  Dei var ein suksess. Han held fram med heimstaddiktinga i "Soga um Røgnaldfolket" (1943-1950), før han avslutta forfattarskapen sin med seks biografiske romanar om Olver. Han ga ut i alt 44 bøker.  
Han debuterte i 1908 med boka "Dei gamle" og hausta stor fagnad. Boka vart forstått som heimstaddikting. Det var ikkje Olav Sletto nøgd med. Han ville ikkje vera heimstaddiktar, og fann ein annan sjanger.  Det vart fyrst eit drama, "Sanddal" (1910), med handling lagt til fjellbygda. Mottakinga var noko kjølegare enn den debutboka fekk, så då skifta han sjanger igjen. Han gjekk til norrøn og kristen mytologi og bygde opp sin eigen Loke-karakter, sett saman av jotun- og ås-hått, og menneske. Ingen forlag tok sjansen på å gi ut desse originale manusa, som etterkvart vart til fire bøker. Dei kom ut i åra 1915-1918, på Slettos private forlag, Ringen.  Kona, Karin Bryde, som kom frå ein rik reiarfamilie i Sandefjord, var til stor hjelp i så måte. Olav Slettos åndsfrende, Tjøme-diktaren Alf Larsen, held Loke-kvartetten for Slettos største verk og meinte at alt han skreiv etter dette, var variasjonar over temaet i Loke-bøkene: Kampen om menneskesjela.  Fram til 1939 kom det bøker med religiøst-historisk innhald frå Slettos hand. Fagnad hausta dei lite av, desse bøkene.  Rett før andre verdskrigen vende han heim att og skreiv dei fire bøkene om Per (Per Spegil, Per sjøl, Per Stavlang, Per Spelmann).  Dei var ein suksess. Han held fram med heimstaddiktinga i "Soga um Røgnaldfolket" (1943-1950).  Alf Larsen var igjen begeistra og skreiv eit 30 siders essay om denne bokserien. en beste bokmelding nokon gong, vil noko hevde. Denne er publisert på Olav Sletto-selskapet si nettside. Etter ei bok om Hans Nilsen Hauge og eventyrromanen "Skrivnet skal opnast om hundre år" - som dei færraste forsto, avslutta han forfattarskapen sin med ein seks-binds biografisk kunstromanar om Olver. Olav Sletto ga ut i alt 44 bøker. Alle bøkene er å finne på www.bokhylla.no 


Eva-Charlotte Mørk har skrive ei magistergradsavhandling i litteraturvitskap om ''Mytologisk prefigurasjon i Olav Slettos bøker om Loke'', NTNU 2016.
Eva-Charlotte Mørk har skrive ei magistergradsavhandling i litteraturvitskap om ''Mytologisk prefigurasjon i Olav Slettos bøker om Loke'', NTNU 2016.
107

redigeringer