Olav Sletto: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:


==Liv==
==Liv==
<onlyinclude>Olav Sletto voks opp hjå besteforeldra i Sletto. Han var ein gløgg gut, og gode menn i Hol kosta på han høgare utdanning. I 1902-03 gjekk han på folkehøgskule på [[Voss]] og i 1907 tok han eksamen ved lærarskulen på [[Notodden]]. Der trefte han Karin Bryde, reiardotter frå Sandefjord, som han seinare gifta seg med. Paret slo seg frå fyrst av ned i [[Vollen (Asker)|Vollen]] i [[Asker kommune|Asker]] (1912-1917), der familien Bryde hadde sin landstad. Huset dei sette seg opp fekk namnet Vesleheimen. Paret fekk fire barn. </onlyinclude> Tre av dei kom til i Vollen, den fjerde vart født på [[Fiskum]]. Dei fire var: Eva (6.9.1912-7.3.2006), Randi (8.1.1914-17.7.2002), Bjørn (12.3.1915-18.12.1962) og Irene (15.11.1919-31.3.2013). Olav Sletto var ferdatalar for Noregs Ungdomslag 1910-1916. I desse åra gjorde han meir enn 70 ferdatalar. 1917-1923 var Sletto lærar ved Buskerud folkehøgskole, og frå 1923-1942 var han styrar ved Romerike folkehøgskole, seinare Romerike ungdomsskole. Under krigen budde han og kona på Bingen gard i Sørum. Etter krigen flytta han heim til Hol kommune (Geilo), der han døydde i 1963.         
<onlyinclude>Olav Sletto voks opp hjå besteforeldra i Sletto. Han var ein gløgg gut, og gode menn i Hol kosta på han høgare utdanning. I 1902-03 gjekk han på folkehøgskule på [[Voss]] og i 1907 tok han eksamen ved lærarskulen på [[Notodden]]. Der trefte han Karin Bryde, reiardotter frå Sandefjord, som han seinare gifta seg med. Paret slo seg frå fyrst av ned i [[Vollen (Asker)|Vollen]] i [[Asker kommune|Asker]] (1912-1917), der familien Bryde hadde sin landstad. Huset dei sette seg opp fekk namnet Vesleheimen. Paret fekk fire barn. Tre av dei kom til i Vollen, den fjerde vart født på [[Fiskum]]. Dei fire var: Eva (6.9.1912-7.3.2006), Randi (8.1.1914-17.7.2002), Bjørn (12.3.1915-18.12.1962) og Irene (15.11.1919-31.3.2013). Olav Sletto var ferdatalar for Noregs Ungdomslag 1910-1916. I desse åra gjorde han meir enn 70 taleferder. 1917-1923 var Sletto lærar ved Buskerud folkehøgskole, og frå 1923-1942 var han styrar ved Romerike folkehøgskole, seinare Romerike ungdomsskole. Under krigen budde han og kona på Bingen gard i Sørum. Etter krigen flytta han heim til Hol kommune (Geilo), der han døydde i 1963.        </onlyinclude>
 
=== Olav Sletto og folkehøgskulen ===
=== Olav Sletto og folkehøgskulen ===


107

redigeringer