291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Se også: Ny bok) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| ektefelle = [[Geira]], datter av kong Burislav<br> | | ektefelle = [[Geira]], datter av kong Burislav<br> | ||
[[Gyda]], søster av kong [[Olav av Dublin]]<br> | [[Gyda]], søster av kong [[Olav av Dublin]]<br> | ||
[[Tyra | [[Tyra Haraldsdotter]], søster av kong Svein av Danmark | ||
| barn = | | barn = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg|«Olaf Tryggvason kåres»|maler=Peter Nicolai Arbo}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000 | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg|«Olaf Tryggvason kåres»|maler=Peter Nicolai Arbo}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000 og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av [[Trygve Olavsson]], småkonge i Viken ([[Østlandet]]). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget norges eldste kirke på Moster i [[995]] og grunnla [[Trondheim]] i [[997]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet. | <onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet. | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
== Gift med Gyda == | == Gift med Gyda == | ||
Om høsten [[988]] seilte Olav fra Syllingene til [[England]], hvor han nå fór med fred, for England var kristnet og han var også kristen. Der gikk det tingbud over landet og da tinget var satt, kom | Om høsten [[988]] seilte Olav fra Syllingene til [[England]], hvor han nå fór med fred, for England var kristnet og han var også kristen. Der gikk det tingbud over landet og da tinget var satt, kom grevinne Gyda dit. Hun var søster til [[Olav Kvåran]] som var konge i [[Dublin]] i [[Irland]]. Hun hadde vært gift med en mektig [[jarl]] i England, som nå var død, og hun hadde riket etter ham. Hun ville se seg ut en ny mann ved tinget, og Olav stakk seg ut med sin størrelse og sitt vakre ytre. Hun spurte Olav hvem han var, og han kalte seg «Åle», et navn han hadde ofte brukt på reise. Gyda sa til ham at hun ville velge ham hvis han ville ha henne, til det svarte Olav «Jeg sier ikke nei til det». [[Alfvin]] bød Olav Tryggvason til [[holmgang]] på grunn av dette giftemålet da han selv hadde fridd til henne. Olav vant over Alfvin og hans menn. Olav giftet seg med Gyda og ble i England og Irland. | ||
== Tilbake til Norge == | == Tilbake til Norge == | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
Raud den ramme flyktet til sin gård på Godøy i [[Saltfjorden]]. Kongen og hans menn overrasket Raud som lå og sov, da de kom. Olav ville være mild mot ham hvis han ville la seg døpe, men Raud spottet heller Gud på det styggeste. Da ble kongen sint og sa Raud skulle få den verste død som fantes. Han stakk en pinne i munnen på Raud, og tvang en orm ned halsen på ham, denne spiste seg ut siden på Raud. Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte selv, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale. Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull. Dette skipet kalte kongen [[Ormen]], for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele [[Norge]]. | Raud den ramme flyktet til sin gård på Godøy i [[Saltfjorden]]. Kongen og hans menn overrasket Raud som lå og sov, da de kom. Olav ville være mild mot ham hvis han ville la seg døpe, men Raud spottet heller Gud på det styggeste. Da ble kongen sint og sa Raud skulle få den verste død som fantes. Han stakk en pinne i munnen på Raud, og tvang en orm ned halsen på ham, denne spiste seg ut siden på Raud. Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte selv, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale. Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull. Dette skipet kalte kongen [[Ormen]], for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele [[Norge]]. | ||
== | ==Videre lesing== | ||
*[https://www.idunn.no/ht/2019/04/olav_tryggvason_fremdeles_en_heltekonge Hansen, Therese Holt: «Olav Tryggvason – fremdeles en heltekonge?», i ''Historisk tidsskrift 4/2019''.] | |||
*[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019. | *[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019. | ||
{{commons|Category:Olaf_I_of_Norway}} | {{commons|Category:Olaf_I_of_Norway}} | ||
| Linje 120: | Linje 121: | ||
{{wikipedia|no|Olav_Tryggvason}} | {{wikipedia|no|Olav_Tryggvason}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Norges monarker|Olav 01]] | [[Kategori:Norges monarker|Olav 01]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]] | ||
[[Kategori:Vikingtida]] | [[Kategori:Vikingtida]] | ||
{{bm}} | |||