Skribenter
87 027
redigeringer
→Olavstradisjonen
| Linje 83: | Linje 83: | ||
== Olavstradisjonen == | == Olavstradisjonen == | ||
1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten. | Som følge av at kong [[Christian III]] innførte [[reformasjonen]] i 1537, betydde dette slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon|folketradisjonen]] holdt han stand. Den folkelige videreføringen av katolisismen i det som kalles [[Motreformasjonen]] artet dette seg ved at folk gjorde korsets tegn, falt på kne, kysset hverandre, framførte bønner og sanger til [[jomfru Maria]] og Olav den hellige. Det ble fortalt heltehistorier om St. Olav og feiret [[Leksikon:Kyrmesse|kyrmesse]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html Katolisismen i Norge på 1500-tallet], Øystein Rian, Norgeshistorie.no </ref> | ||
Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten. | |||
Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at | Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at | ||