Olavsrosa: Forskjell mellom sideversjoner

28 444 byte lagt til ,  5. apr. 2019
m (+2)
 
(38 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ringebu prestegard Olavsrosa.JPG|Olavsrosa på veggen til Ringebu prestegard.|Chris Nyborg|2015}}
'''[[Olavsrosa]]''' er et kvalitetsmerke som deles ut av [[Norsk Kulturarv]] til opplevelsestilbud innenfor feltet «kulturarvsbaserte opplevelser». Den gis til tilbud som holder spesielt høy standard når det gjelder formidling av kulturarven og bevaring av kulturhistorien.  
'''[[Olavsrosa]]''' er et kvalitetsmerke som deles ut av [[Norsk Kulturarv]] til opplevelsestilbud innenfor feltet «kulturarvsbaserte opplevelser». Den gis til tilbud som holder spesielt høy standard når det gjelder formidling av kulturarven og bevaring av kulturhistorien.  


Kvalitetsmerket er et symbol på ærbødig respekt for historien og hvordan kulturarven kan brukes i dag. Den er ikke bare en anerkjennelse, men og en forpliktelse idet mottagerne ansees å være ambassadører for og formidlere av en levende kulturarv. Frem til oktober 2008 hadde 105 bedrifter og tiltak tilknyttet kulturarvsprosjekter blitt tildelt Olavsrosa<ref>[http://www.olavsrosa.no/olavsrosa.aspx Oversikt over Olavsrose-steder]</ref>. Disse prosjektene representerer et mangfold, eksempler er [[Agatunet]], [[Sjøgata i Mosjøen]], [[Røkenes i Harstad|Røkenes gård]], [[Gamle Hvam museum|Gamle Hvam]], [[Hardanger Fartøyvernsenter]], [[D/S «Skibladner»]], [[Fausko skysstasjon]] og [[Fetsund lenser]]. Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>
Kvalitetsmerket er et symbol på ærbødig respekt for historien og hvordan kulturarven kan brukes i dag. Den er ikke bare en anerkjennelse, men og en forpliktelse idet mottagerne ansees å være ambassadører for og formidlere av en levende kulturarv. Frem til oktober 2008 hadde 105 bedrifter og tiltak tilknyttet kulturarvsprosjekter blitt tildelt Olavsrosa, og ni år senere har antallet økt til 131 bedrifter, tiltak og andre.<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa/sok-om-a-fa-olavsrosa «Olavsrosa – våre beste opplevingar» på Kulturarv.no] (Besøkt 24.06.2017)</ref> Disse prosjektene representerer et mangfold, eksempler er [[Agatunet]], [[Sjøgata i Mosjøen]], [[Røkenes i Harstad|Røkenes gård]], [[Gamle Hvam museum|Gamle Hvam]], [[Hardanger Fartøyvernsenter]], [[D/S «Skibladner»]], [[Fausko skysstasjon]] og [[Fetsund lenser]]. Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>


Siden mars 2016 har Olavsrosa sitt eget severdighetsskilt med brun bunnfarge blant trafikkskiltene, ''640.103 Olavsrosa'', på linje med valknuten som angir «severdighet» mer generelt.<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa-pa-vegvesenets-serviceskilt «Olavsrosa på vegvesenets serviceskilt» på www.kulturarv.no] (Besøkt 7. juni 2017)</ref>
Siden mars 2016 har Olavsrosa sitt eget severdighetsskilt med brun bunnfarge blant trafikkskiltene, ''640.103 Olavsrosa'', på linje med valknuten som angir «severdighet» mer generelt.<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa-pa-vegvesenets-serviceskilt «Olavsrosa på vegvesenets serviceskilt» på www.kulturarv.no] (Besøkt 7. juni 2017)</ref>


==Logoen Olavsrosa==
==Logoen Olavsrosa==
Opprinnelig hadde [[Fokus Bank]], tidligere [[Bøndernes Bank]], alle rettighetene til bruk av dette symbolet. Banken var en av Norsk Kulturarvs samarbeidspartnere helt siden organisasjonen ble stiftet i 1993, og 3. februar 2012 overtok Norsk Kulturarv formelt alle rettigheter til logoen Olavsrosa er basert på fra Fokus Bank. Basis for logoen er  [[valknute]]n, en magisk knute, som fra gammelt av var et symbol for vern.<ref>[https://norskkulturarv.wordpress.com/2012/03/12/gode-venner-av-kulturarven/ Ivar Odnes: «Gode venner av kulturarven!» på Norsk kulturarvs blogg] postet 12. mars 2012, sett 17. juni 2017.</ref>
Opprinnelig hadde [[Fokus Bank]], tidligere [[Bøndernes Bank]], alle rettighetene til bruk av dette symbolet. Banken var en av Norsk Kulturarvs samarbeidspartnere helt siden organisasjonen ble stiftet i 1993, og 3. februar 2012 overtok Norsk Kulturarv formelt alle rettigheter til logoen Olavsrosa er basert på fra Fokus Bank. Basis for logoen er  [[valknute]]n, en magisk knute, som fra gammelt av var et symbol for vern.<ref>[https://norskkulturarv.wordpress.com/2012/03/12/gode-venner-av-kulturarven/ Ivar Odnes: «Gode venner av kulturarven!» på Norsk kulturarvs blogg] (Postet 12. mars 2012, sett 17. juni 2017)</ref>


==Tildeling av merket==
==Tildeling av merket==
{{under arbeid}}
Tiltak søker selv om tildeling av merket, basert på fastsatte kriterier. Søknadene avgjøres etter en totalvurdering av prosjektets kvalitet av styret i Norsk Kulturarv som baserer disse på innstillinger fra Norsk Kulturarvs Fagråd. Under avveiningen legges det spesielt vekt på kvaliteten på det som publikum tilbys, basiskriteriene er da prosjektets kulturhistoriske verdi, hvordan disse verdiene taes vare på og hvordan det er tilrettelagt for publikum og formidles til dem.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24855&mid=24855 De tre hovedkriteriene angitt på www.kulturarv.no]</ref> Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>
Tiltak søker selv om tildeling av merket, basert på fastsatte kriterier. Søknadene avgjøres etter en totalvurdering av prosjektets kvalitet av styret i Norsk Kulturarv som baserer disse på innstillinger fra Norsk Kulturarvs Fagråd. Under avveiningen legges det spesielt vekt på kvaliteten på det som publikum tilbys, basiskriteriene er da prosjektets kulturhistoriske verdi, hvordan disse verdiene taes vare på og hvordan det er tilrettelagt for publikum og formidles til dem.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24855&mid=24855 De tre hovedkriteriene angitt på www.kulturarv.no]</ref> Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>
Pr. august 2016 har 116 bedrifter og tiltak blitt tildelt Olavsrosa: <!-- må oppdateres etter at tabellen er klar-->


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
Linje 23: Linje 21:
|-
|-
| [[Abelvær gård]]
| [[Abelvær gård]]
| Nord-Trøndelag, Nærøy
| Nord-Trøndelag, [[Nærøy kommune|Nærøy]]
| Handelssted kjent fra skriftlige kilder på 1600-tallet.
| Handelssted kjent fra skriftlige kilder på 1600-tallet.
| Overnattings- og serveringssted.
| Overnattings- og serveringssted.
Linje 60: Linje 58:
| [[Batalden Havbu]]
| [[Batalden Havbu]]
| Sogn og Fjordane, [[Flora kommune|Flora]]
| Sogn og Fjordane, [[Flora kommune|Flora]]
| Gårds-og fiskebruk på Store Batalden. Viktig for sildefisket fra midten av 1700-tallet til 1960.
| Gårds- og fiskebruk på Store Batalden. Viktig for sildefisket fra midten av 1700-tallet til 1960.
| Reiselivs- og kulturformål.  
| Reiselivs- og kulturformål.  
|  
|  
Linje 88: Linje 86:
|  
|  
|-
|-
| [[Bondeheimen, Kaffistova og Heimen Husflid]]
| [[Bondeheimen (Oslo)|Bondeheimen]], [[Kaffistova (Oslo)|Kaffistova]] og [[Heimen Husflid (Oslo)|Heimen Husflid]]
| Oslo, [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate 8]]
| Oslo, [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate 8]]
|  
|  
Linje 130: Linje 128:
| [[Fil:Hausmanns gate 16 Oslo 2013.jpg|120px|Hausmannsgate 16]]
| [[Fil:Hausmanns gate 16 Oslo 2013.jpg|120px|Hausmannsgate 16]]
|-
|-
| [[DS Bjoren]]
| [[DS «Bjoren»]]
| Aust-Agder, [[Bygland kommune|Bygland]]
| Aust-Agder, [[Bygland kommune|Bygland]]
| Vedfyrt dampbåt, persontrafikk
| Vedfyrt dampbåt, persontrafikk
Linje 136: Linje 134:
|  
|  
|-
|-
| [[DS Skibladner]]
| [[DS «Skibladner»]]
| Oppland, [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| Oppland, [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| Verdens eldste hjuldamper i drift, satt i trafikk på [[Mjøsa]] i 1856. Opprinnelig eid av Oplandske Dampskibselskap.
| Verdens eldste hjuldamper i drift, satt i trafikk på [[Mjøsa]] i 1856. Opprinnelig eid av Oplandske Dampskibselskap.
Linje 155: Linje 153:
|-
|-
| [[Eide Gard]]
| [[Eide Gard]]
| Rogaland, [[Vindafjord]]
| Rogaland, [[Vindafjord kommune|Vindafjord]]
| Restaurert vestlandstun fra 1800-tallet. Fornminner fra steinalderen.
| Restaurert vestlandstun fra 1800-tallet. Fornminner fra steinalderen.
| Overnatting, servering, kultursti.
| Overnatting, servering, kultursti.
Linje 184: Linje 182:
|  
|  
|-
|-
| [[Festiviteten & Stallgården Eidsvoll Verk]]
| [[Eidsvoll Verk|Festiviteten & Stallgården Eidsvoll Verk]]
| Akershus, [[Eidsvoll]]
| Akershus, [[Eidsvoll]]
| Kammerherre Mathiesens festivitetslokale fra 1909 og Eidsvoll Verk Hovedgårds stallgård med hans private vognsamling og skog- og jordbrukssamling.
| Kammerherre Mathiesens festivitetslokale fra 1909 og Eidsvoll Verk Hovedgårds stallgård med hans private vognsamling og skog- og jordbrukssamling.
Linje 196: Linje 194:
| [[Fil:Ordning før sopping.JPG|120px|Sopping av tømmeret forberedes.]]
| [[Fil:Ordning før sopping.JPG|120px|Sopping av tømmeret forberedes.]]
|-
|-
| [[Fiskeværet Sør-Gjæslingan]]
| [[Sør-Gjeslingan|Fiskeværet Sør-Gjæslingan]]
| Nord-Trøndelag, [[Vikna kommune|Vikna]]
| Nord-Trøndelag, [[Vikna kommune|Vikna]]
| [[Fiskevær]] der fiskerne eide de fleste rorbuene og [[væreier]]en grunnen. I sin tid et av de største sør for Lofoten. Rorbuer, fiskehjell og -mottak, væreierbolig med butikk, salteri og trandamperi er bevart.
| [[Fiskevær]] der fiskerne eide de fleste rorbuene og [[væreier]]en grunnen. I sin tid et av de største sør for Lofoten. Rorbuer, fiskehjell og -mottak, væreierbolig med butikk, salteri og trandamperi er bevart.
Linje 207: Linje 205:
| Guidede togturer gruvegangen Stoll I. Konserter mm i Wormshall 600 meter inne i fjellet. Gruvemuseum. Overnatting og kafe. To merkede løyper på området.
| Guidede togturer gruvegangen Stoll I. Konserter mm i Wormshall 600 meter inne i fjellet. Gruvemuseum. Overnatting og kafe. To merkede løyper på området.
| [[Fil:Folldal gruver, hovedgruva.jpg|120px|Heistårnet til hovedgruven.]]
| [[Fil:Folldal gruver, hovedgruva.jpg|120px|Heistårnet til hovedgruven.]]
|-|-
|-
| [[Galleri Synnøve]]
| [[Galleri Synnøve]]
| Møre og Romsdal, [[Ålesund]], Åse
| Møre og Romsdal, [[Ålesund]], Åse
Linje 214: Linje 212:
|  
|  
|-
|-
| [[Gamle Hvam museum|Gamle Hvam Museum]]
| [[Gamle Hvam museum]]
| Akershus, [[Nes kommune (Akershus)|Nes]]
| Akershus, [[Nes kommune (Akershus)|Nes]]
| Tidligere gården Store Hvam med to tun, inntun og uttun.  
| Tidligere gården Store Hvam med to tun, inntun og uttun.  
Linje 220: Linje 218:
| [[Fil:Gamle Hvam museum, Svalgangsbygningen.jpg|120px|Svalgangsbygningen]]
| [[Fil:Gamle Hvam museum, Svalgangsbygningen.jpg|120px|Svalgangsbygningen]]
|-
|-
| [[MF Gamle Lofotferga]]
| [[MF «Gamle Lofotferga»]]
| Nordland, [[Vågan kommune|Vågan]], [[Kabelvåg]]
| Nordland, [[Vågan kommune|Vågan]], [[Kabelvåg]]
| En 25 meter lang og nesten 8 meter bred treferge, bygget i Risør i 1955. Den gikk som bilferge mellom Napp og Lilleeidet fra 1956 til 1977, deretter som arbeidsfartøy til 1993 da den ble oppgradert til passasjerfartøy sertifisert for 85 personer og gikk i fart som dette til 2000. Fikk i 2001 fikk status som verneverdig skip av Riksantikvaren.
| En 25 meter lang og nesten 8 meter bred treferge, bygget i Risør i 1955. Den gikk som bilferge mellom Napp og Lilleeidet fra 1956 til 1977, deretter som arbeidsfartøy til 1993 da den ble oppgradert til passasjerfartøy sertifisert for 85 personer og gikk i fart som dette til 2000. Fikk i 2001 fikk status som verneverdig skip av Riksantikvaren.
Linje 242: Linje 240:
| Skysstasjon fra 1829, senere utvidet til landhandel og gjestgiveri. Samlingssted for laksefiskere, billettkontor for den Norske Amerikalinje og Cunard Line under emigrasjonsbølgen. Hotellets eldste del reist i 1866 og videreført i sveitserstil i 1921.
| Skysstasjon fra 1829, senere utvidet til landhandel og gjestgiveri. Samlingssted for laksefiskere, billettkontor for den Norske Amerikalinje og Cunard Line under emigrasjonsbølgen. Hotellets eldste del reist i 1866 og videreført i sveitserstil i 1921.
| Overnattings- og serveringssted. Jakt- og laksefiskemuligheter.
| Overnattings- og serveringssted. Jakt- og laksefiskemuligheter.
|  
| [[Fil:8712 Sandene i Gloppen, Nordfjord - no-nb digifoto 20160404 00044 bldsa L KK0277.jpg|120px|Sandane i Gloppen mellom 1888 og 1894]]
|-
|-
| [[Greivjord Fjellgard]]
| [[Greivjord Fjellgard]]
Linje 254: Linje 252:
| Gården nevnes første gang i Snorre. Inntil 1900 klyngetun på ni bruk, da ble de andre åtte brukene flyttet lengre ned i dalen. Guddalstunet har vikinggrav og spor etter kirkegårdsmur. Eid av Baroniet Rosendal frem til 1930.  
| Gården nevnes første gang i Snorre. Inntil 1900 klyngetun på ni bruk, da ble de andre åtte brukene flyttet lengre ned i dalen. Guddalstunet har vikinggrav og spor etter kirkegårdsmur. Eid av Baroniet Rosendal frem til 1930.  
| Overnattings- og serveringssted.
| Overnattings- og serveringssted.
|  
| [[Fil:Kvinnherad, Guddal - No-nb digibok 2012051805073 0288 1.jpg|120px|Guddal før 1924]]
|-
|-
| [[Bærums verk|Handelsstedet Bærums Verk]]
| [[Bærums verk|Handelsstedet Bærums Verk]]
Linje 262: Linje 260:
| [[Fil:Handelsstedet Bærums Verk 2016.jpg|120px|Motiv fra handelsstedet]]
| [[Fil:Handelsstedet Bærums Verk 2016.jpg|120px|Motiv fra handelsstedet]]
|-
|-
| [[Hardanger Fartøyvernsenter|Hardanger Fartøyvernsenter og hardangerjakten Mathilde]]
| [[Hardanger Fartøyvernsenter]] og [[hardangerjakten «Mathilde»]]
| Hordaland, [[Kvam herad|Kvam]], [[Norheimsund]]
| Hordaland, [[Kvam herad|Kvam]], [[Norheimsund]]
| Levende museumsverft, nasjonalt kompetansesenter for fartøyvern. Hardangerjakten Mathilde var det første skipet som ble restaurert, og dermed la grunnstenen for senteret.
| Levende museumsverft, nasjonalt kompetansesenter for fartøyvern. Hardangerjakten «Mathilde» var det første skipet som ble restaurert, og dermed la grunnstenen for senteret.
| Museum, kunstgalleri, utstilling, utsalg, omvisning, aktiviteter, kultursti.
| Museum, kunstgalleri, utstilling, utsalg, omvisning, aktiviteter, kultursti.
| [[Fil:Færing Uskedalen 01.JPG|120px|Færing fra Uskedalen]]
| [[Fil:Færing Uskedalen 01.JPG|120px|Færing fra Uskedalen]]
Linje 286: Linje 284:
|  
|  
|-
|-
| [[Hoel Gård]]
| [[Hol (Nes på Hedmarken)|Hoel Gård]]
| Hedmark, [[Ringsaker]], Nes
| Hedmark, [[Ringsaker]], Nes
| Storgård med landets lengste lindealle og et terrassert hageanlegg og egen Skibladnerbrygge. Kirkegods nevnt i et pavebrev fra 1393, senere krongods frem til 1670.
| Storgård med landets lengste lindealle og et terrassert hageanlegg og egen Skibladnerbrygge. Kirkegods nevnt i et pavebrev fra 1393, senere krongods frem til 1670.
| Overnattingssted, utstilling, omvisning
| Overnattingssted, utstilling, omvisning
|  
| [[Fil:Hol hovedbygning hage.jpg|120px|Hovedbygningen med den terasserte hagen i forgrunnen]]
|-
|-
| [[Holsdagen]]
| [[Holsdagen]]
Linje 321: Linje 319:
| Serveringssted
| Serveringssted
| [[Fil:Hvalstrand bad - no-nb digifoto 20150818 00011 bldsa PK21891.jpg|120px|Flyfoto av Hvalstrand Bad]]  
| [[Fil:Hvalstrand bad - no-nb digifoto 20150818 00011 bldsa PK21891.jpg|120px|Flyfoto av Hvalstrand Bad]]  
|-
| [[Kalsa|Kalsa gårdsbakeri]]
| Sør-Trøndelag, [[Røros]], Glåmos
| Gårdsbakeriet ligger på Brynhildsvollen ved Aursunden, og bakstehuset er sommerstua som ble satt opp på 1700-tallet.
| Utsalg, demonstrasjon
|
|-
|-
|[[Kjerringøy Handelssted]]
| [[Kjerringøy handelssted]]
|
| Nordland, [[Bodø]]
|
| Handelsstedet består av 15 antikvariske bygninger fra 1800-tallet, i sin tid det rikeste handelsstedet i Nord-Norge
|
| Museum, kunstgalleri, utstilling, krambu, utstilling, omvisning
| [[Fil:Kjerringøy handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T414 01 0030.jpg|120px|Handelsstedet med kirken i 1948]]
|-
| [[Kongens gate 10b og 12 i Ålesund]]
| Møre og Romsdal, [[Ålesund]]
| Gårdene fredet i 1997. 10b: Byens smaleste hus, 2 1/2 etasje høyt i jugendstil med fuget gråstensfasade. Bygget i 1907, tegnet av Karl Norum. 12: Oppført i jugendstil for hotellvert Jens Elias Berentsens barn, ved arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland i 1904-06. Pensjonat i 1910, et par år senere trykkerivirksomhet.
|
| [[Fil:3818 Kongensgt. 12 i Aalesund.jpg|120px|Fasadedetalj av nummer 12.]]
|-
| [[Kongsfjord Landhandel & Café]]
| Finnmark, [[Berlevåg]]
| Handelsstedet fra rundt 1900 er et av Finnmarks best bevarte. Bygningene har inspirasjon fra Russland.
| Overnattings- og serveringssted
|
|-
| [[Kongsvold Fjeldstue]]
| Sør-Trøndelag, [[Oppdal]], [[Drivdalen]]
| Ligger ved veien mellom Østlandet og Trøndelag, og har vært i drift i rundt 300 år. [[Pilegrimsleden]] passerer over tunet.
| Overnattings- og serveringssted.
| [[Fil:1006. Dovrefjeld, Kongsvold Skydsst. - no-nb digifoto 20160104 00075 bldsa AL1006.jpg|120px|Kongsvold skysstasjon i 1880-årene]]
|-
| [[Krøderbanen]]
| Buskerud, [[Modum kommune|Modum]] og [[Krødsherad kommune|Krødsherad]]
| En 26 km lang museumsjernbane mellom Vikersund og Krøderen, den ble åpnet i 1872 og nedlagt som statsbane i 1985. Hovedsakelig tømmertransport.
| Stasjonsmuseet er på endestasjonen Krøderen. Omvisning og servering. Søndager om sommeren kan en reise med banen.
| [[Fil:Kroederen stasjon.jpg|120px|Krøderen stasjon]]
|-
| [[Ruud gård (Gausdal)|Kulturstua i Ro]]
| Oppland, [[Gausdal]]
| Fjellgård med gamle tømmerhus, bratte jorder, urtehager og blomsterbed og dyr. Kulturstua er to sammensatte gamle eldhus. Et gammelt seterfjøs har blitt årestue og oldemors kjøkken mens middelaldermat tilberedes over åpen ild i årestua.
| Overnattings- og serveringssted, aktiviteter og kultursti.
|
|-
| [[Kvebergsøya Gard]]
| Hedmark, [[Folldal]]
| Gård fra 1600-tallet med hus i et to-tun-system. Forberedelser og feiring av advent, jul og nyttår viser gamle tradisjoner i hverdag og høytid og dette formidles ved utstilling, demonstrering og fortelling, og i driften av gården i følge eldre tiders driftsmetoder. Gården har mange dyr, først og fremst hester som brukes i driften og på turer. Det undervises i ridning for nybegynnere og kjøring med enbett, 2- og 4-spann på ulike nivåer. Det er også mulighet for opplæring av hest og kusk i bruk av skogs- og jordbruksredskap.
| Overnattings- og serveringssted, kursing, aktiviteter.
|
|
|-
|-
|[[Kongsfjord Landhandel & Café]]
| [[Kviknes Hotel]]
|
| Sogn og Fjordane, [[Balestrand kommune|Balestrand]]
|
| Gjestgivertradisjonane på stedet med historie tilbake til 1752. Hotellet i sveitserstil var ferdig i 1913, og hadde da 200 senger.
|
| Overnattingssted
|
| [[Fil:Balholmen Kviknes Hotel.jpg|120px|Kviknes Hotel]]
|-
| [[Kvipt]]
| Telemark, [[Fyresdal kommune|Fyresdal]]
| Gammel heiegård med bosetning lengre tilbake enn de eldste bygningene fra 1600-tallet. Bygningene er restaurert i tradisjonell Vest-Telemarkstil.
| Overnattings- og serveringssted, gårdsmuseum, keramikkverksted, håndverksutsalg, utleie av båter og kanoer, salg av jaktkort.
| [[Fil:Kvipt-birtedalen-fyresdal-1880.jpg|120px|Heigarden Kvipt i Birtedalen i 1880]]
|-
| [[Køhler-paviljongen]]
| Rogaland, [[Hå kommune|Hå]], [[Nærbø]]
| Paviljongen ble oppført i sveitserstil av Johan Mandius Köhler (1821-1897) fra Hillevåg  ved Stavanger i 1860 på en av Næsheimgårdene. Senere flyttet for andre gang til den tidligere husmannsplassen Dampen under Næsheim.
| Serveringssted
|
|-
| [[Landskappleiken]]
| Ambulerende
| [[FolkOrg]] arrangerer stevnet der 1000 aktive spillemenn, sangere og dansere samles i fem dager i slutten av juni. Arrangementet trekker 5000 - 7000 tilreisende.
| ArrangStevneement, konkurranse, folkekultur
| [[Fil:Kapleiken - no-nb digifoto 20160419 00109 NB NS NM 10160.jpg|120px|Dansere i kappleik]]
|-
|-
|[[Kongsvold Fjeldstue]]
| [[Langodden gard]]
|
| Hedmark, [[Alvdal]]
|
| Østerdalsgård, med melkeproduksjon og skogsdrift. Gården har gamle tømmerhus fra 1700- og 1800-tallet, med Håkonstua fra 1797 som det eldste.
|
| Overnattingssted, gårdsmuseum, kultursti
|
|
|-
|-
|[[Krøderbanen]]
| [[Lien Fjellgard]]
|Buskerud, [[Modum kommune|Modum]] og [[Krødsherad kommune|Krødsherad]]
| Telemark, [[Seljord]], Svartdal
|
| Slektsgård (rekketun) fra tidlig 1600-tall som er i full drift med sau. Den var i 2003 nominert til UNESCO-pris for spesielt kulturlandskap.
|
| Overnattingssted
|[[Fil:Kroederen stasjon.jpg|120px]]
| [[Fil:Seljord, Lien fjellgard IMG 1394.JPG|120px|Litt av Lien Fjellgard i 2017]]
|-
|-
|[[Kulturstua i Ro]]
| [[Losby Gods]]
|
| Akershus, [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]
|
| Jakt- og lyststed fra tidlig 1800-tall.
|
|  
|
| [[Fil:Losby Gods Lørenskog 2012.jpg|120px|Losby Gods i 2012]]
|-
|-
|[[Kvebergsøya Gard]]
| [[Lysebu (Oslo)|Lysebu]]
|
| Oslo, [[Holmenkollen]], [[Lysebuveien (Oslo)|Lysebuveien 12]]
|
| Norges nasjonalgave til Danmark som takk for matvarehjelpen under andre verdenskrig. Opprinnelig tegnet av Thorvald Astrup, senere om- og påbygd etter tegninger av Magnus Poulsson.
|
| Studiehjem, konferansesenter
|
| [[Fil:Lysebu Oslo 2015.jpg|120px|Lysebu i 2015]]
|-
|-
|[[Kviknes Hotel]]
| [[Løvøy gamle handelssted]]
|Sogn og Fjordane, [[Balestrand kommune|Balestrand]]
| Nordland, Steigen
|Overnattingssted
| Bebodd siden tidlig vikingtid, skipperleie i middelalderen. Viktig som handelssted og gjestgiveri først og fremst på begynnelsen av 1800-tallet da det også var sentrum for haugianerbevegelsen i Nord-Norge. Hovedbygningen bygget på denne tiden. Tildelt Nordland fylkes kulturlandskapspris i 1999 og Olavsrosa i 2003.
|
|  
|[[Fil:Balholmen Kviknes Hotel.jpg|120px]]
|  
|-
|-
|[[Kvipt]]
| [[Mathallen Oslo]]
|Telemark, [[Fyresdal kommune|Fyresdal]]
| Oslo, [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien 17]]
|
| Mathallen befinner seg i de gamle jernstøperi-lokalene til Vulkan ved Akerselva, nærmere bestemt i «Gamle Broverksted» fra 1908 som var i drift fram til 1950-årene. Her finnes spesialbutikker, kafeer og spisesteder, og dessuten også andre aktiviteter som konferanser, kurs, messer og konkurranser med tilknytning til mat.
|
| Serveringssted, utsalg, konferanser
|
| [[Fil:Vulkan i Oslo Mathallen.JPG|120px|Mathallens fasade i 2015]]
|-
|-
|[[Køhler-Paviljongen]]
| [[MOLO AS]] og [[Atelier Wien]]
|
| Oslo, [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate 19]]
|
| MOLO er en bygningsvernsbedrift og -butikk som  tar imot reparasjoner av, og produserer selv, mange bygningsartikler fra tidligere stilperioder. Restaureringsverkstedet Atelier Wien, som konserverer og restaurerer objekter i stenaktige materialer, glass, horn og elfenben samt forgylling, finnes på samme adresse.
|
| Utsalg, håndverksbedrifter, restaurering
|
|  
|-
|-
|[[Landskappleiken]]
| [[Moster Amfi]] og [[Mostraspelet]]
|
| Hordaland, [[Bømlo kommune|Bømlo]], [[Mosterhamn]]
|
| Moster Amfi har en friluftsscene med plass til 1050, og to faste utstillinger, «Frå heidendom til kristendom» og bergverksutstillingen «Steinriket Bømlo» innendørs. Mostraspelet har vært arrangert siden 1984, og frem til 2016 var dette det folkelige navnet på Johannes Hegglands stykke Kristkongane på Moster. I 2016 hadde Svein Tindbergs I slik ei natt urpremiere, og forestillingene skal nå alternere.
|
| Teaterforestillinger både inne og ute, intimkonserter, foredrag, kafe.
|
|  
|-
|-
|[[Langodden gard]]
| [[Møllebyen|Møllebyen i Moss]]
|
| Østfold, [[Moss]]
|
| De første møllene i området kom trolig  så tidlig som på 1100-tallet. Mølledriften i dagens bygninger skriver seg fra rundt 1870-1880-årene og fra 1970-1980-årene satte forfallet inn. I 1998 gikk Widar Salbuvik inn som investor og i 2003 ble Møllebyen tildelt Statens Byggeskikkpris. Det har dessuten også fått Moss bys pris for god byggeskikk og Olavsrosa i april 2011. I bygningene er det nå kino og bibliotek i tillegg til Moss by- og insdustrimuseum, kontorer og et mikrobryggeri.
|
| Utsalg, museum, kulturformål, kontorer
|
| [[Fil:Moss Møllebyen 01.jpg|120px|Møllebyen i 2007]]
|-
|-
|[[Lien Fjellgard]]
| [[Nesset prestegard]]
|
| Møre og Romsdal, [[Nesset kommune|Nesset]], Eidsvåg
|
| Bjørnstjerne Bjørnson bodde her 1838&ndash;53, en av de best bevarte prestegårdene i Norge. På gårdstunet er det ni fredede bygninger, og nede på Prestneset gravhauger fra tidlig vikingtid og tufter etter husmannsplasser. Driftsbygningen fra 1902 er bygget om til museum og kultursenter, og fikk Olavsrosa i 2010. Årlig arrangeres Bjørnsonfestivalen august-september.
|
| Museum, kunstgalleri, omvisning, kultursti
|
| [[Fil:Nesset prestegard.JPG|120px|Prestegården i 2009]]
|-
|-
|[[Losby Gods]]
| [[Nestunet]]
|Akershus, [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]
| Hordaland, [[Kvam herad|Kvam]], Nes i Mundheim
|
| Nes var inntil jordskiftet i 1912 et lite vestlandsk klyngetun med husene til gårdene Oppistovo og Nistovo samlet. Etter 1912 ble ett tun til bygget, og fire hus fra det som nå er Nestunet ble solgt og flyttet til Oslo der de fra 1948 er en del av Vestlandstunet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Dagens tun omfatter fire restaurerte bygninger: Strandsitjarstove, gamleløa, eldhus og stabbur, alle fra 1700- og 1800-tallet. Senere ble en vestlandsk lemstove fra 1863, «Idnestova», flyttet til tunet.
|
| Overnattingssted, omvisning
|[[Fil:Losby Gods Lørenskog 2012.jpg|120px]]
| [[Fil:Stabbur fra Nes i Mundheim Norsk Folkemuseum 84.JPG|120px|Stabburet står nå på Folkemuseet på Bygdøy]]
|-
|-
|[[Lysebu (Oslo)|Lysebu]]
| [[Nordre Ekre (Sel, gnr 189/1)|Nordre Ekre gardshotell og restaurant]]
|[[Oslo]]
| Oppland, [[Sel]], Heidal
|
| Gårdens historie går tilbake til jernalderen, og det var tingsted her på 1300-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gården delt i to bruk, Nordre og Søre, da lå begge gårdstunene omlag der Søre Ekre ligger nå. Neste deling fant sted i 1851 da Nordre Ekre ble delt i to bruk, Nordre og Midtre, og tunet på dagens Nordre Ekre ble til.
|
| Overnattings- og serveringssted med fasiliteter for kurs og konferanser for små og mellomstore grupper, omvisning etter avtale
|[[Fil:Lysebu Oslo 2015.jpg|120px]]
|  
|-
|-
|[[Mathallen Oslo]]
| [[Norsk Hesteavlsseter Sikkilsdalen]]
|
| Oppland, [[Nord-Fron]], [[Skåbu]]
|
| Sommeren 1862 ble Statens hesteavlsseter etablert, og seks år senere ble Sikkilsdalen tatt i bruk. Området var kjent for utmerkede beiter, og det var mange meget gode hestekarer blant bøndene i Gudbrandsdalen. De beste hoppene fikk gratis adgang til seterhingsten, og den første av disse var Veikle Balder. Han er stamfar til dagens dølahester og kaldblodstravere.
|
|  
|
| [[Fil:Artikkel om avlshingst i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 09.02.33.jpg|120px|Avlshingsten Ambein fra Inderøy i 1933]]
|-
|-
|[[MOLO AS og Atelier Wien]]
| [[Norsk Trikotasjemuseum]]
|
| Hordaland, [[Bergen]], [[Salhus]]
|
| Museet som åpnet i 2001 befinner seg i fabrikklokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble etablert i 1859. Her ble plagg i bomull og ull, som for eksempel undertøymerket Krone, produsert inntil fabrikken ble nedlagt i 1989. Trikotasjemuseet er en del av [[Museumssenteret i Hordaland]].
|
| Annenhver søndag hele året (partallsuker) arrangeres barnas produksjonsverksted kl.11-15.30. Vekslende utstillinger, utstillinger, museumsbutikk og enkel kafé. Omvising for grupper også utenfor åpningstid.
|
| [[Fil:Salhus Tricotagefabrik.png|120px|Salhus Tricotagefabrik]]
|-
|-
|[[Moster Amfi og Mostraspelet]]
| [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
|
| Hordaland, [[Odda kommune|Odda]], Tyssedal
|
| Museet viser hvordan industri kan påvirke et lite samfunn.  I 1906 var rundt 30 bosatt i Tyssedal og 600 i turistmålet Odda. Da kraftverket ble bygget økte befolkningen i Tyssedal snart til 1000, med arbeidere fra hele Skandinavia. Anlegget er fredet siden 2000.
|
| Museum med utstillinger som viser grensesprengende ingeniørkunst og historien om endringer, sosial samvittighet og klassekamp.  Overnatting, servering, konferanser, aktiviteter.
|
| [[Fil:177 Kraftstationen Interiør - no-nb digifoto 20160419 00146 bldsa EYDE 5 08 051.jpg|120px|Turbiner i kraftstasjonen rundt 1910]]
|-
|-
|[[Nesset prestegard]]
| [[Nutheim Gjestgiveri]]
|Møre og Romsdal, [[Nesset kommune|Nesset]]
| Telemark, [[Seljord]], [[Flatdal]]
|
| Tidligere skysstasjon og herberge, fra 1877 turistheim med mat og losji. Hagen nedenfor Nutheim ble anlagt av fru Thommesen som eide hotellet på begynnelsen av 1900-tallet, og fra samme tiden begynte kunstnerne å besøke Nutheim. I 1962 flyttet Erlend Grøstad Hjartdal gamle prestegård hit og samme år startet han malerskolen.
|
| Overnattings-, serverings- og kurssted. Malerskole.  Utstillinger og omvisninger.
|[[Fil:Nesset prestegard.JPG|120px]]
| [[Fil:Nutheim overside.JPG|120px|Nutheim i 2010]]
|-
|-
|[[Nestunet]]
| [[O.A. Devolds Sønner|Devoldfabrikken]]
|
| Møre og Romsdal, [[Sula kommune|Sula]], [[Langevåg (Sula)|Langevåg]]
|
| Tekstilfabrikken grunnlagt i 1853, produserte «Islenderen» som var en grov trøye, og senere Blaatrøie. Landets første kraftstasjon bygget i 1882.
|
| Handlesenter, utsalg, kafe
|
|  
|-
|-
|[[Nordre Ekre gardshotell og restaurant]]
| [[Oselvarverkstaden]]
|
| Hordaland, [[Os kommune|Os]], Hamnevegen 41
|
| Dette er en bedrift som startet i 1997 da de siste to båtbyggerne som levde av å bygge [[Oselver]]e ble ansatt i verkstedet sammen med to unge og fagutdannede båtbyggere uten erfaring med denne type båt. Slik ble tradisjonen overført fra en generasjon til en annen. Oselvarverkstaden er en lærlingbedrift der flere har tatt fagprøven, og to av disse har blitt ansatt her som båtbyggere. Her i Os kan denne tradisjonen dokumenteres sammenhengende tilbake til Lars og Jørgen Tøsdal som begynte båtbyggingen for mer enn 250 år siden.
|
| Håndverksbedrift, omvisning, utstilling
|
| [[Fil:Oselver av moderne type.jpg|120px|Moderne oselver i 2011]]
|-
|-
|[[Norsk Trikotasjemuseum]]
| [[Parkteateret i Oslo|Parkteateret Scene i Oslo]]
|
| Oslo, [[Olaf Ryes plass|Olav Ryes plass 11]]
|
| Bygningen ble oppført som leiegård i 1871-72 av murmester Tøger Christian Killde fra Rakkestad, men gikk i 1907 over til å ha en kulturbestemming. Da etablerte Kristiania Bryggeri Grünerløkkens Kinematograf her, lokalene ble tegnet av arkitekt [[Frithjof Aslesen]], og i 1911 ble bygningen igjen om- og påbygget. To år senere fikk kinoen nytt navn: Grünerløkkens Verdenstheater, og i 1918-22 fant en større ombygning sted. Arkitekt [[Erik Waldemar Glosimodt]] ga fasaden sitt nåværende utseende og kinoen skiftet navn til Parkteateret. Interiøret har flere ganger blitt endret. I årene 1926&ndash;1991 var Parkteatret kommunal kino. Fra 1992 til 2002 holdt Nordic Black Theatre til her, deretter ble det , før det i 2002 ble gjort om til konsertlokale med et serveringssted i tilknytning.
|
| Konsertsted, kafe
|
| [[Fil:Parkteatret Grünerløkka Oslo 2014.jpg|120px|Parkteateret i 2014]]
|-
|-
|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
| [[Quality Hotel 33]]
|Hordaland, [[Odda kommune|Odda]]
| [[Oslo]]
|Museum
| Tidligere [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]s hovedkontor, nå en del av en hotellkjede.
|
| Overnattings-, serverings-, og konferansested.
|
| [[Fil:Standard 33 eksteriør.jpg|120px|Bygningens fasade i 2011]]
|-
|-
|[[Nutheim Gjestgiveri]]
| [[Ramsvig Handelsstad]]
|
| Rogaland, [[Finnøy kommune|Finnøy]]
|
| Kong Christian den VII ga Ramsvig på Kyrkjøy i Sjernarøyane status som handelssted og gjestgiveri i 1787. Stedet befant seg på ruten mellom Østlandet og Stavanger.
|
| Lukkede arrangement, kurs.
|
|  
|-
|-
|[[Quality Hotel 33]]
| [[Renndølsetra]]
|[[Oslo]]
| Møre og Romsdal, [[Sunndal]], Ålvundeid
|
| Rundt 1620 slo de første seg ned her, og setring har funnet sted siden 1740. Seteren, som har vært overnattingssted siden 1945-46, ligger ca 3 km til fots inn fra bilveien. På seteren er høner, kyr og sauer, og det lages rømme og smør for salg. Gjester kan være med på setring.
|
| Overnattings- og serveringssted, utsalg.
|[[Fil:Standard 33 eksteriør.jpg|120px]]
|  
|-
|-
|[[Ramsvig Handelsstad]]
| [[Søndre Romenstad gård|Romenstad hytte- og gardsferie]]  
|
| Hedmark, [[Rendalen kommune|Rendalen]], Unsetgrenda
|
| På gården er det 16 tømmerhus ulik alder, det eldste av dem er en Østerdalsstue fra 1600-tallet. I 1910-17 var det skysstasjon her, og deretter poststasjon fra 1928- 45. Nær gården er et stort fangstanlegg funnet.
|
| Overnatting, servering, kanoutleie, omvisninger
|
|  
|-
|-
|[[Renndølsetra]]
| [[Rotnes Bruk]]
|
| Akershus, [[Nittedal]]
|
| Rotnes' historie går tilbake til eldre jernalder, og i gammelnorsk tid kom den under [[Mariakirken i Oslo]]. I 1753 lot Chrisian Anker hovedbygningen oppføre.
|
| Gårdsbruk med oppstalling av private ride- og galopphester. Selskapslokaler for store anledninger, kurs og konferanser.
|
|
|-
|-
|[[Rudi Gard]]
| [[Rudi gard]]
|
| Oppland, [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|
|  
|
| Forestillinger, konserter, utstillinger, servering.
|
|  
|-
|-
|[[Ryvarden kulturfyr]]
| [[Ryvarden kulturfyr]]
|Hordaland, [[Sveio kommune|Sveio]]
| Hordaland, [[Sveio kommune|Sveio]]
|
| Opprettet i 1849, bemannet til 1984 og deretter automatisert. Bygningene hovedsakelig oppført i perioden 1930&ndash;60.
|
| Galleri, kafé, (historisk) utstilling, atelier, kurs, konferanser, overnatting.
|[[Fil:Ryvarden-fyrstasjon.jpg|120px]]
| [[Fil:Ryvarden-fyrstasjon.jpg|120px|Ryvarden fyr i 2011]]
|-
|-
|[[Røisheim Hotell og Skysstasjon]]
| [[Røisheim Hotell og Skysstasjon]]
|
| Oppland, [[Lom kommune|Lom]], Bøverdalen
|
| Gården, som trolig ble ryddet før 1200, lå opprinnelig på den andre siden av elven. Etter å ha blitt tatt av ras ble den flyttet dit den nå ligger. Kongeveien mellom Bergen og Østlandet passerer gjennom tunet, og gården hadde skyssplikt over til Luster. Fra 1858 ble den kjent som turiststasjon, og fra 1870-årene sentrum for de første turistene som hadde Galdhøpiggen mål. Etter hvert kom også malere, diktere og komponister som Gude, Grieg og Ibsen hit.
|
| Overnatting, servering
|
|  
|-
|-
|[[Røkenes i Harstad|Røkenes Gård og Gjestehus]]
| [[Røkenes i Harstad|Røkenes Gård og Gjestehus]]
|Troms, [[Harstad kommune|Harstad]]
| Troms, [[Harstad kommune|Harstad]]
|
| Røkenes fikk kongelig gjestgiverbevilling på 1700-tallet. Hovedbygningen i trønderstil er fra 1750, stabburet noe eldre og driftsbygningen ble bygget i 1899.
|
| Overnatting, kafé og galleri, selskapslokaler
|[[Fil:Roekenes gard 1.jpg|120px]]
| [[Fil:Roekenes gard 1.jpg|120px|Røkenes gårds fasade i 2010]]
|-
|-
|[[Sandtorgholmen]]
| [[Sandtorgholmen handelssted]]
|
| Troms, [[Harstad kommune|Harstad]], Hinnøy
|
| Stedet fikk gjestebevilling for vin og brennevin i 1770, men en jordkjeller, kalt Malagakjelleren, er fra rundt 1557. På begynnelsen av 1800-tallet ble poståpneri åpnet her, fra 1838 dampskipsekspedisjon, og senere dessuten krambuhandel og telegrafstasjon.
|
| Overnattings- og serveringssted, aktiviteter
|
| [[Fil:Sandtorgholmen.JPG|120px|Sandtorgholmen handelssted i 2010]]
|-
|-
|[[Sandven Hotel]]
| [[Sandven Hotel]]
|
| Hordaland, [[Kvam herad|Kvam]], Norheimsund
|
| Hotellet fikk etableringstillatelse fra kong Oscar 20. mai 1857.
|
| Overnattings- og serveringssted, kanoutleie, aktiviteter
|
| [[Fil:Norheimsund, Sandvens hotel - No-nb digibok 2006120401124 0171 1.jpg|120px|Sandven hotel før 1921]]
|-
|-
|[[Setesdalsbanen]]
| [[Setesdalsbanen]]
|
| Agder, [[Vennesla kommune|Vennesla]]
|
| Setesdalsbanen åpnet for trafikk i 1896 og strakte seg opprinnelig fra Kristiansand til Byglandsfjord.  Manglende trafikk gjorde at den ble nedlagt i 1962.
|
| Den ca 8 km lange strekningen mellom Grovane stasjon i Vennesla og Røyknes i Øvrebø (Vennesla) trafikkeres om sommeren.
|[[Fil:Setesdalsbanen hist.jpg|120px]]
| [[Fil:Setesdalsbanen hist.jpg|120px|Stykke av linjen med damplokomotiv]]
|-
|-
|[[Sevletunet]]
| [[Sevletunet]]
|
| Buskerud, [[Nore og Uvdal]], Nore i Numedal
|
| Spelet om Sevleguten oppføres på tunet
|
| Overnattings- og serveringssted, aktiviteter
|
|  
|-
|-
|[[Sikkilsdalen- Norsk hesteavlsseter]]
| [[Simenstad gard]]
|
| Hedmark, [[Ringsaker]], Rudshøgda
|
| Storgård med bygninger fra slutten av 1700-tallet.
|
| Serveringssted, omvisning, aktiviteter
|
|
|-
|-
|[[Simenstad Gard]]
| [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata i Mosjøen]] - [[Kulturverkstedet (Mosjøen)|Kulturverkstedet]]
|
| Nordland, [[Vefsn kommune|Vefsn]], Mosjøen
|
| Gamle Mosjøen, Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger fra 1800-tallet.
|
| Kafé- og restaurantdrift, håndverksforretninger, utstillinger.
|
| [[Fil:Sjoegata 51A Mosjoeen.jpg|120px|Sjøgata 51A, 51 og 49 i 2011]]
|-
|-
|[[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata i Mosjøen]] - [[Kulturverkstedet (Mosjøen)|Kulturverkstedet]]
| [[Sjømannssuitene og «Vatikanet»]] &ndash; Det lille Hotel
|Nordland, [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| Aust-Agder, [[Risør]]
|
| «Vatikanet» er et fredet midtgangshus fra 1750-tallet. Det er en panelt tømmerbygning som ble oppført som sommerbolig for distriktets rikeste forretningsmann. Fredet i 1939.
|
| Overnattings- og serveringssted
|[[Fil:Sjoegata 51A Mosjoeen.jpg|120px]]
|
|-
|-
|[[Sjømannssuitene- Det lille Hotel]]
| [[Skonnerten «Anna Rogde»]]
|
| Troms, [[Harstad kommune|Harstad]]
|
| «Anna Rogde», opprinnelig «Anna af Bergen» er Norges femte største seilskute. Hun ble kjøpt av Hardanger-skipperen Isak Rogde i 1872, og i 1972 gikk hun som det siste av de norske seilfartøyene ut av aktiv tjeneste og i opplag. I 1990 ble «Anna Rogde» hentet tilbake til Harstad og eies nå av Stiftelsen Anna Rogde mens Sør-Troms museum etter en konsolidering i 2010 står for driften. Mannskapet er frivillige fra Anna Rogdes Venner.
|
| Kortere og lengre seilaser, omvisning, servering
|
| [[Fil:Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 02.JPG|120px|Anna Rogde i Bodø i 2016]]
|-
|-
|[[Sjømannssuitene og "Vatikanet" - Det lille Hotel]]
| [[Smia Fiskerestaurant]]
|
| Møre og Romsdal, [[Kristiansund]]
|
| Smia som ligger i Norsk Kystkultursenter i Vågen, er en tidligere smie som også har vært båthus. Selve Smia er fra 1787.
|
| Restaurant, bar, konferanselokaler, uteservering
|
| [[Fil:Smia fiskerestaurant Kristiansund 01.JPG|120px|Smia Fiskerestaurant i Kristiansund]]
|-
|-
|[[Skonnerten «Anna Rogde»]]
| [[Solbråsetra]]
|
| Oppland, [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], Gålå
|
| Her skal Gudbrandsdalsosten ha blitt til sommeren 1863 da seterbudeia Anne Hov gjorde noe som ble sett som sløsing, hun hadde fløte i mysen. Dermed fikk osten en mye fyldigere smak, og dette ble grunnstenen for en omlegging av produksjonen fra smør til fetost. Denne måten å foreldre melken på forbedret bøndenes økonomi.
|
| Omvisning, sammensatt opplevelse, utsalg
|
|  
|-
|-
|[[Smia Fiskerestaurant]]
| [[Solstrand Hotel & Bad]]
|
| Hordaland, [[Os kommune|Os]]
|
| Hotellet ved Bjørnefjorden sør for Bergen ble bygget av statsminister Christian Michelsen i 1896.
|
| Overnattings- og serveringssted, rekreasjon
|
| [[Fil:No-nb digifoto 20140814 00362 NB WF SAK 022731.jpg|120px|Flyfoto av Solstrand hotell og bad fra 1950]]
|-
|-
|[[Solbråsetra]]
| [[Spillum Dampsag & Høvleri]] - [[Norsk Sagbruksmuseum]]
|
| Nord-Trøndelag, [[Namsos]]
|
| Wullum-saga som ble anlagt i Spillumsvika i 1853 var Norges første dampsag, i 1884 skiftet den navn til Spillum Dampsag & Høvleri. Sagen er nå den eneste bevarte, større dampsagbruket i Norge og en del av Norsk Sagbruksmuseum. Arbeidet gjøres nå her stort sett slik det ble gjort før 1947, og tidvis produseres høvlet panel og listverk fremdeles materialer på de gamle sagene og høvleriet.
|
| Det er mulig å vandre rundt på egen hånd, eller å avtale omvisning gjennom produksjonslokalene på forhånd.
|
| [[Fil:LuftfotoSpillumDampsag.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Solstrand Hotel & Bad]]
| [[Sølvgarden hotell og feriesenter]]
|
| Aust-Agder, [[Valle kommune|Valle]], [[Rysstad]]
|
|  
|
|  
|
|
|-
|-
|[[Spillum Dampsag & Høvleri- Norsk Sagbruksmuseum]]
| [[Stiklestad nasjonale kultursenter]]
|
| Nord-Trøndelag, [[Verdal kommune|Verdal]]
|
| Senteret omfatter et folkemuseum med rundt 30 bygninger og et kultursenter. Det fikk i 1996 status som nasjonalt knutepunkt, og her oppføres ''Spelet om Heilag Olav''.
|
| Utstillinger, teaterforestillinger, konserter, kurs- og konferansesenter, middelaldergården Stiklastadir er sommeråpen.
|
| [[Fil:Klevsve domen.jpg|120px|Iver Kleivsves modell av Nidarosdomen er utstilt her]]
|-
|-
|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]
| [[Stuhaug (Vindafjord gnr 4/2)|Stuhaug Gaardsmuseum]]
|Nord-Trøndelag, [[Verdal kommune|Verdal]]
| Rogaland, [[Vindafjord kommune|Vindafjord]], Sandeid
|Museum
| Den private samlingen er bygget opp på husmannsplassen Krokane mellom Sandeid og Ølen og en seter. Flere bygninger har blitt flyttet hit fra nabobygder. Museet omfatter mer enn 4000 bruksgjenstander. Fikk Vindafjord kommunes byggeskikkpris i 2004.
|
| Omvisning, enkel servering, aktiviteter
|
|  
|-
|-
|[[Stuhaug Gaardsmuseum]]
| [[Sundet gård]]
|
| Sør-Trøndelag, [[Trondheim]]
|
| Gården med røtter tilbake til 1100-tallet ligger ved utløpet av Gaula og på pilegrimsleden. Den har vært skysstasjon med ferging over elven, noe som fortsatt gjøres.
|
| Overnattings- og serveringssted, ferging over Gaula, fiske
|
|  
|-
|-
|[[Sundet gård]]
| [[Sundvolden Hotel]]
|
| Buskerud, [[Hole kommune|Hole]]
|
| Var, inntil den nye kongeveien kom i 1805, et enkelt herberge. Dagens hotell ligger i en vernet park med høye løvtrær og har en bred samling av original kunst. Nær hotellet er helleristninger funnet.
|
| Overnattings- og serveringssted, utstilling, utsalg
|
| [[Fil:Sundvolden hotel - Stort gammelt trehus - NB MS G4 0488.jpg|120px|Hotellets fasade rundt 1900]]
|-
|-
|[[Sundvolden Hotel]]
| [[Sveinhaug gård|Sveinhaug gård & historisk pensjonat]]
|
| Hedmark, [[Ringsaker]], ved [[Ringsaker kirke]]
|
| Tidligere kultursentrum i bygden, skysstasjon og senere sommerpensjonat.
|
| Overnattings- og serveringssted.
|
|
|-
|-
|[[Sveinhaug gård & historisk pensjonat]]
| [[Svinøya|Svinøya Rorbuer og Børsen Spiseri - Restaurant]]
|
| Nordland, [[Vågan kommune|Vågan]], [[Svolvær]]
|
| Dette er den eldste delen av Svolvær, der handelsvirksomheten startet i 1828. Det var krambu, bakeri og etter hvert telegrafstasjon her. Fiskerne bodde i rorbuer her og på øyene rundt. Det var 84 rorbuer her i 1842, av disse er 24 restaurert. Børsen Spiseri ligger i den gamle brygga.
|
| Overnattings- og serveringssted, konferanserom, utsalg, omvisning, aktiviteter
|
|
|-
|-
|[[Svinøya Rorbuer og Børsen Spiseri - Restaurant]]  
| [[Sygard Grytting]]
|
| Oppland, [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|
| Gårdens historie som overnattingssted startet trolig før 1343 da Svevnstova ble omtalt i et skinnbrev. På Sygard Grytting er det flere andre våningshus fra 1680&ndash;1860. Den drives også som gårdsbruk, og har vært i slektens eie i minst 16 generasjoner.
|
| Overnattings- og serveringssted, omvisning, utsalg
|
|  
|-
|-
|[[Sygard Grytting]]
| [[Sygard Storrvik]]
|
| Oppland, [[Vågå kommune|Vågå]], Tessanden
|
| Gården er fredet.
|
| Overnattingssted, aktiviteter
|
| [[Fil:Storvik Søndre (Sygard), Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0507.jpg|120px|Bilde fra tunet]]
|-
|-
|[[Sygard Storrvik]]
| [[Søre Harildstad]]
|
| Oppland, [[Sel kommune|Sel]], [[Heidalen (Sel)|Heidalen]]
|
| Gården er en av flere som ligger på en «hylle» i dalsiden. Det er den gamle strandlinjen fra etter siste istid. Her ligger Søre Harildstad som opprinnelig bestod av to tun, «tomgarden» eller inntunet for folket og «nautgarden» for dyrene, inntunet kan være et av de fineste gjenværende i Gudbrandsdalen. Husene ble fredet i 1924.
|
| Overnattings- og serveringssted, omvisning
|
|  
|-
|-
|[[Søre Harildstad]]
| [[Søre Traaen]]  
|
| Buskerud, [[Rollag kommune|Rollag]]
|
| Dette er den sørligste de fire Traaen-gårdene, og tunet har ligget her siden delingen av Søre Traaen i Me-Traaen og Søre Traaen i 1694. På gården er det fire fredede hus fra 1700- og 1800-tallet. Like ved ligger Rollag stavkirke og bygdemuseum og elven Numedalslågen.
|
| Overnatting, omvisning, jakt, fiske
|
|  
|-
|-
|[[Søre Traaen]]
| [[Sørre Hemsing]]
|
| Oppland, [[Vang kommune|Vang]]
|
| Firkanttunet ligger ved Vangsmjøsa 540 m o.h., og består av åtte bygninger fra 16-1800-tallet. Den Bergenske kongeveien passerer nær gården.
|
| Overnattings- og serveringssted, kurs og konferanser
|
|
|-
|-
|[[Sørre Hemsing]]
| [[Thamshavnbanen]], [[Orkla industrimuseum]]
|
| Sør-Trøndelag, [[Meldal kommune|Meldal]], Løkken Verk
|
| Jernbanen ble bygget i 1908 for å frakte malm. Den var landets første elektriske og hadde også passasjertransport fra 1908 til 1963. Kistogene fra Løkken Verk sluttet å gå i 1974, men begynte igjen som museumsbane på dagen 75 år etter baneåpningen. Den er i dag verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm.
|
| Servering, guiding, museum
|
| [[Fil:Lokomotiv nr 8, kis-loket - 21699 Lokken stasjon.jpg|120px|Lokomotiv nummer 8, «kis-loket»]]
|-
|-
|[[Thamshavnbanen]]
| [[Ullershov gård]]
|
| Akershus, [[Nes kommune|Nes]], [[Vormsund]]
|
| Det skal ha bodd folk på gården siden år 600. Den rommer nå et kvinnemuseum som skal vise hvordan livet på gården var for kvinnene i dette området på 1800-tallet. Objektene er håndverks- og husflidsrelatert.
|
| Overnattings- og serveringssted, guiding, museum
|
|
|-
|-
|[[Utstein kloster]]
| [[Utstein kloster]]
|Rogaland, [[Rennesøy kommune|Rennesøy]]
| Rogaland, [[Rennesøy kommune|Rennesøy]], [[Mosterøy]]
|
| Norges eneste bevarte middelalderkloster, trolig oppført omkring 1260 og brukt av augustinere. Eiendommen var opprinnelig kongsgård og ble krongods etter reformasjonen. Fra 1700 i norsk eie og futen Christopher Garmann bosatte seg her i 1750.
|
| Serveringssted, museum, gudstjenester, konserter, seminarer
|[[Fil:Utstein kloster.jpg|120px]]
| [[Fil:Utstein kloster, Rogaland - Riksantikvaren-T234 01 0058.jpg|120px|Utstein klosters kirke]]
|-
|-
|[[Valbjør Gard, Vågå gardshotell]]
| [[Valbjør gard|Valbjør Gard, Vågå gardshotell]]
|
| Oppland, [[Vågå kommune|Vågå]]
|
|
|
| Overnattings- og serveringssted, aktiviteter
|
| [[Fil:Valbjør, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0518.jpg|120px|Loft på Valbjør]]
|-
|-
|[[Vigsnes Grubeområde]]
| [[Vigsnes kobberverk|Vigsnes Grubeområde]]
|
| Rogaland, [[Karmøy]]
|
| Kobbergruver som var i drift fra 1865 til 1972. Vigsnes var et av de største kobberverkene nord i Europa frem mot 1895, den stod for 70 % av Norges eksport. På det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.
|
| Servering, museum, omvisning, utsalg
|
| [[Fil:Karmøy, gruvemuseum Vigsnes 24.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Villa Norangdal]]
| [[Villa Norangdal]]
|
| Møre og Romsdal, [[Stranda kommune|Stranda]]
|
| Villaen er et lite hotell fra 1885
|
| Overnattings- og serveringssted, aktiviteter
|
|  
|-
|-
|[[Visnes Hotel Stryn]]
| [[Visnes Hotel (Stryn)|Visnes Hotel]]
|
| Sogn og Fjordane, [[Stryn kommune|Stryn]]
|
| Det første overnattingsstedet på gården Visnes ble startet i 1850, og i mellomkrigstiden ble dagens hotellbygg oppført i sveitserstil.
|
| Overnattings- og serveringssted
|
| [[Fil:Visnes, Stryn, Nordfjord - no-nb digifoto 20151020 00213 NB MIT FNR 03498.jpg|120px|Visnes hotel i sine omgivelser i 1940-årene]]
|-
|-
|[[Volda Elektriske Mylne AS]]
| [[Volda Elektriske Mylne AS]]
|Møre og Romsdal, [[Volda kommune|Volda]]
| Møre og Romsdal, [[Volda kommune|Volda]]
|
| Bedriften ble grunnlagt i 1930, og dagens møllebygning ble oppført i 1936. Bygningen er lite forandret og ble påbygget i 1980-åra. Møllen produserer matmel etter tradisjonelle metoder på steinkverner og valsestol fra tidlig 1900-tall.
|
| Enkel servering, omvisning, utsalg
|[[Fil:Mylna2009.JPG|120px]]
| [[Fil:Mylna2009.JPG|120px|Møllebygningene i 2009]]  
|-
|-
|[[Vølneberg gamle skole]]
| [[Vølneberg gamle skole]]
|
| Akershus, [[Sørum kommune|Sørum]]
|
| I brev fra Norsk Kulturarv av 27. januar 2015, fikk Blaker og Sørum Historielag denne gledelige meldingen: «Vølneberg gamle skole er tildelt «Olavsrosa» for godt vern av eit førstegenerasjons fastskolebygg i eit miljø med også andregenerasjons skolebygg bevart, og for god formidling av skolehistorie».<ref>[http://sorumhistorie.no/documents/artikler.php?posts&entry_id=1427658276&title=%C2%ABolavsrosa%C2%BB-er-tildelt-v%C3%B8lneberg-gamle-skole  ««Olavsrosa» er tildelt Vølneberg gamle skole» på Blaker og Sørum Historielags nettsider] (Besøkt 24.06.2017) </ref>
|
| Arrangement («Gammeldags skole»)
|
|
|-
|-
|[[Walaker Hotell - Galleri Walaker 300]]
| [[Walaker Hotell|Walaker Hotell - Galleri Walaker 300]]
|
| Sogn og Fjordane, [[Luster kommune|Luster]], Solvorn
|
| Hotellet åpnet dørene i 1640, og på tunet står den gamle Tingstova som ble brukt til tingsamlinger på Solvorn fra 1600-tallet av. Ferge fra Solvorn over Lusterfjorden til Urnes stavkirke. To utstillinger årlig i galleriet.
|
| Overnattings- og serveringssted, utsalg, galleri
|
|  
|-
|-
|[[Ytste Skotet]]
| [[Ytste Skotet]]
|
| Møre og Romsdal, [[Stordal kommune|Stordal]]
|
| Den vei- og strømløse fjellgården ligger på en hylle 225 meter over Storfjorden, og folk har bodd her siden vikingtiden. Gården ble regnet for å være en av kommunens beste korngårder. De siste brukerne flyttet herfra i 1954, men bygninger og kulturlandskap er godt ivaretatt og om sommeren er det full drift med slått og dugnad.
|
| Overnatting, utleie, servering, sammensatte aktiviteter
|
| [[Fil:2004-05-28-YtsteSkotet04B.JPG|120px|Innsiden av den grindbygde låven i 2004]]
|-
|-
|[[Åmot gard, Midttunet]]
| [[Åmot gard, Midttunet|Åmot operagard]]
|
| Sogn og Fjordane, [[Gaular kommune|Gaular]], Bygstad
|
|  
|
| Overnattings- og serveringssted, konferanse-, konsert og selskapslokaler
|
|  
|-
|-
|[[Årvoll (gård i Oslo)|Årvoll gård]]
| [[Årvoll (gård i Oslo)|Årvoll gård]]
|
| Oslo, [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien 35]]
|
|  
|
| Serveringssted, utleie, konserter
|
| [[Fil:Årvoll gård 1919 OB.F18259a.jpg|120px|Årvoll gård med jorder i 1919]]
|}
|}


Skribenter
87 027

redigeringer