Ole Anton Qvam: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 33: Linje 33:
I årene 1882 til 1885 var han [[Lagtinget|lagtingspresident]], og deretter fra 1886 til 1888 [[Odelstinget|odelstingspresident]].
I årene 1882 til 1885 var han [[Lagtinget|lagtingspresident]], og deretter fra 1886 til 1888 [[Odelstinget|odelstingspresident]].


Qvam sto i spissen for de av nordtrønderne på Stortinget som utgjorde den radikale fløy av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fble deerfor kaalt «det røde amt». Qvam gikk tidlig inn for målsaken og foreslo allerede i 1874 at [[gammelnorsk]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene.  
Qvam sto i spissen for de av nordtrønderne på Stortinget som utgjorde den radikale fløy av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt ble derfor kalt «det røde amt». Qvam gikk tidlig inn for målsaken og foreslo allerede i 1874 at [[gammelnorsk|oldnorsk]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene.  


I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.  
I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.  
Skribenter
87 027

redigeringer