765
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|O A Sagen.png|En pioner i transportbransjen}} | {{thumb|O A Sagen.png|En pioner i transportbransjen}} | ||
Ole August Sagen f. 29.08.1875 var en pioner innen transportbransjen. Han vokste opp i Sørum, men i 1898 bosatte han seg på småbruket Asakflaen på Asak ved Leirsund. I tillegg til å drive gårdsbruket tok han arbeid ved jernbanen. Han var stasjonsbetjent på Leirsund frem til 1903 da han begynte som konduktør. | Ole August Sagen f. 29.08.1875 var en pioner innen transportbransjen. Han vokste opp i [[Sørum]], men i [[1898]] bosatte han seg på småbruket Asakflaen på [[Asak]] ved [[Leirsund]]. I tillegg til å drive gårdsbruket tok han arbeid ved jernbanen. Han var stasjonsbetjent på Leirsund frem til [[1903]] da han begynte som konduktør. | ||
Den drifteige mannen forsto snart at det var penger å tjene på transport. Lastebilens tidsalder hadde ennå ikke kommet og varer måtte transporteres med hest og vogn eller jernbane.Ved siden av jobben ved jernbanen startet han i 1916 det vi i dag vil kalle en liten ”transportbedrift”. Med fire hester drev han såkalt ”kjøring”. Det vil si at han transporterte varer med hest og vogn eller slede. | Den drifteige mannen forsto snart at det var penger å tjene på transport. Lastebilens tidsalder hadde ennå ikke kommet og varer måtte transporteres med hest og vogn eller jernbane.Ved siden av jobben ved jernbanen startet han i [[1916]] det vi i dag vil kalle en liten ”transportbedrift”. Med fire hester drev han såkalt ”kjøring”. Det vil si at han transporterte varer med hest og vogn eller slede. | ||
{{thumb|Høykjøring til byen.png|Sagen kjørte høy til Ringnes bryggeri}} | {{thumb|Høykjøring til byen.png|Sagen kjørte høy til Ringnes bryggeri}} | ||
==Høykjøring== | ==Høykjøring== | ||
Han inngikk avtale med Ringnes bryggeri i Kristiania om transport av høy. Bryggeriet trengte mye høy til alle sine ”bryggerihester” som brakte øl og annet drikk til restauranter og butikker. Høyet ble i alt vesentlighet hentet hos bønder i Skedsmo og kjørt til byen. | Han inngikk avtale med [[Ringnes bryggeri]] i [[Kristiania]] om transport av høy. Bryggeriet trengte mye høy til alle sine ”bryggerihester” som brakte øl og annet drikk til restauranter og butikker. Høyet ble i alt vesentlighet hentet hos bønder i [[Skedsmo]] og kjørt til byen. | ||
==Pudrettkjøring== | ==Pudrettkjøring== | ||
I begynnelsen av forrige århundre hadde Kristiania kommune et lager med pudret ved Lillestrøm. Møkka fra alle utedoene i byen ble kjørt med jernbanen og lagret i store binger på et område eid av Sørum gård. Bønder fra hele Romerike hentet god gjødsel til sine jorder. Sagen så mulighetene her og med sine 4 hester fraktet han møkk til forskjellige bønder i Skedsmo og Gjerdrum. | I begynnelsen av forrige århundre hadde Kristiania kommune et lager med pudret ved [[Lillestrøm]]. Møkka fra alle utedoene i byen ble kjørt med jernbanen og lagret i store binger på et område eid av [[Sørum gård]]. Bønder fra hele [[Romerike]] hentet god gjødsel til sine jorder. Sagen så mulighetene her og med sine 4 hester fraktet han møkk til forskjellige bønder i Skedsmo og [[Gjerdrum]]. | ||
==Sandkjøring== | ==Sandkjøring== | ||
I forbindelse med denne transport kom han i kontakt med ledene personer i kommunen og inngikk avtale om transport av sand for Kristiania kommune. Sanden hentet han i et sandtak på Asak eid av Fet kommune. Sandtaket lå i krysset Branderudveien/Asak kirkevei på det sted rekkehusene i ”Fuglesangen” i dag er oppført. Veien inn til sandtaket gikk gjennom en kulvert under Branderudveien. | I forbindelse med denne transport kom han i kontakt med ledene personer i kommunen og inngikk avtale om transport av sand for Kristiania kommune. Sanden hentet han i et sandtak på Asak eid av [[Fet kommune]]. Sandtaket lå i krysset Branderudveien/Asak kirkevei på det sted rekkehusene i ”Fuglesangen” i dag er oppført. Veien inn til sandtaket gikk gjennom en kulvert under Branderudveien. | ||
{{thumb|lasskjører.png|Sand ble kjørt med hest og vogn til Leirsund stasjon}} | {{thumb|lasskjører.png|Sand ble kjørt med hest og vogn til Leirsund stasjon}} | ||
Som jernbanemann så Sagen muligheter ved bruk av jernbanen fra Leirsund stasjon til Kristiania for transport av sanden. Behovet for sand i byen var stort og han ansatte etter hvert 10 mann som kjørte sand med hest og vogn fra Asak til stasjonen. Disse arbeidet i to skrift, og arbeidet pågikk til langt ut på natten. Dette var hardt arbeid for all sand måtte lesses både av og på for hånd. To mann var ansatt kun for å utføre dette arbeid. Blant de som arbeidet for Sagen var det 4 brødre Engebretsen, Henry Nordal og Kristian Larsen. | Som jernbanemann så Sagen muligheter ved bruk av jernbanen fra [[Leirsund stasjon]] til Kristiania for transport av sanden. Behovet for sand i byen var stort og han ansatte etter hvert 10 mann som kjørte sand med hest og vogn fra Asak til stasjonen. Disse arbeidet i to skrift, og arbeidet pågikk til langt ut på natten. Dette var hardt arbeid for all sand måtte lesses både av og på for hånd. To mann var ansatt kun for å utføre dette arbeid. Blant de som arbeidet for Sagen var det 4 brødre Engebretsen, Henry Nordal og Kristian Larsen. | ||
På stasjonen sto som regel fire tomme vogner oppstilt. For å fylle en jernbanevogn trengtes 12 – 15 hestelass. Sanden fra dette sandtaket sies å ha vært av meget fin kvalitet, og en etterspurt vare som ble brukt til pussand. Det hendte at to vogner ble hentet før de resterende var lastet. | På stasjonen sto som regel fire tomme vogner oppstilt. For å fylle en jernbanevogn trengtes 12 – 15 hestelass. Sanden fra dette sandtaket sies å ha vært av meget fin kvalitet, og en etterspurt vare som ble brukt til pussand. Det hendte at to vogner ble hentet før de resterende var lastet. | ||
Sandtransporten var sesong betonet. Om vinteren lot det seg ikke gjøre å ta ut sand på grunn av tele og frost i bakken. Mannskap og hester ble om vinteren benyttet til pudretkjøring. Transportvirksomheten som Sagen drev pågikk i 12 år og opphørte således i 1928. | Sandtransporten var sesong betonet. Om vinteren lot det seg ikke gjøre å ta ut sand på grunn av tele og frost i bakken. Mannskap og hester ble om vinteren benyttet til pudretkjøring. Transportvirksomheten som Sagen drev pågikk i 12 år og opphørte således i [[1928]]. | ||
Sagen tjente nok gode penger på sin transport virksomhet og investerte i fast eiendom i Lillestrøm. På et tidspunkt eide har tre gårder der blant annet den kjente Fjeldberggården. | Sagen tjente nok gode penger på sin transport virksomhet og investerte i fast eiendom i Lillestrøm. På et tidspunkt eide har tre gårder der blant annet den kjente Fjeldberggården. | ||
==Ulykke== | ==Ulykke== | ||
Som konduktør var Sagen utsatt for en ulykke som skjedde ved Sagdalen stoppested. Han satt i lokomotivet sammen med lokføreren da kjelen eksploderte. Sagen ble kastet ut av lokomotivet og ble alvorlig skadet. Etter et sykehusopphold som varte i to år var han igjen tilbake i arbeid, men kunne ikke forsette i sin tidligere jobb. Han fikk etter ulykken arbeide med stillverket på Strømmen stasjon. | Som konduktør var Sagen utsatt for en ulykke som skjedde ved [[Sagdalen]] stoppested. Han satt i lokomotivet sammen med lokføreren da kjelen eksploderte. Sagen ble kastet ut av lokomotivet og ble alvorlig skadet. Etter et sykehusopphold som varte i to år var han igjen tilbake i arbeid, men kunne ikke forsette i sin tidligere jobb. Han fikk etter ulykken arbeide med stillverket på Strømmen stasjon. | ||
==Kilder== | |||
*Arne Sagen, muntlig kilde, sønn av Ole A. Sagen. | |||
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]] |
redigeringer