Ole August Sagen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ole August Sagen f. 29.08.1875 var en pioner innen transportbransjen. Han vokste opp i Sørum, men i 1898 bosatte han seg på småbruket Asakflaen på Asak ved Leirsund. I tillegg til å drive gårdsbruket tok han arbeid ved jernbanen. Han var stasjonsbetjent på Leirsund frem til 1903 da han begynte som konduktør.
Den drifteige mannen forsto snart at det var penger å tjene på transport. Lastebilens tidsalder hadde ennå ikke kommet og varer måtte transporteres med hest og vogn eller jernbane.Ved siden av jobben ved jernbanen startet han i 1916 det vi i dag vil kalle en liten ”transportbedrift”. Med fire hester drev han såkalt ”kjøring”. Det vil si at han transporterte varer med hest og vogn eller slede.
Høykjøring
Han inngikk avtale med Ringnes bryggeri i Kristiania om transport av høy. Bryggeriet trengte mye høy til alle sine ”bryggerihester” som brakte øl og annet drikk til restauranter og butikker. Høyet ble i alt vesentlighet hentet hos bønder i Skedsmo og kjørt til byen.
Pudrettkjøring
I begynnelsen av forrige århundre hadde Kristiania kommune et lager med pudret ved Lillestrøm. Møkka fra alle utedoene i byen ble kjørt med jernbanen og lagret i store binger på et område eid av Sørum gård. Bønder fra hele Romerike hentet god gjødsel til sine jorder. Sagen så mulighetene her og med sine 4 hester fraktet han møkk til forskjellige bønder i Skedsmo og Gjerdrum.
Sandkjøring
I forbindelse med denne transport kom han i kontakt med ledene personer i kommunen og inngikk avtale om transport av sand for Kristiania kommune. Sanden hentet han i et sandtak på Asak eid av Fet kommune. Sandtaket lå i krysset Branderudveien/Asak kirkevei på det sted rekkehusene i ”Fuglesangen” i dag er oppført. Veien inn til sandtaket gikk gjennom en kulvert under Branderudveien.
Som jernbanemann så Sagen muligheter ved bruk av jernbanen fra Leirsund stasjon til Kristiania for transport av sanden. Behovet for sand i byen var stort og han ansatte etter hvert 10 mann som kjørte sand med hest og vogn fra Asak til stasjonen. Disse arbeidet i to skrift, og arbeidet pågikk til langt ut på natten. Dette var hardt arbeid for all sand måtte lesses både av og på for hånd. To mann var ansatt kun for å utføre dette arbeid. Blant de som arbeidet for Sagen var det 4 brødre Engebretsen, Henry Nordal og Kristian Larsen.
På stasjonen sto som regel fire tomme vogner oppstilt. For å fylle en jernbanevogn trengtes 12 – 15 hestelass. Sanden fra dette sandtaket sies å ha vært av meget fin kvalitet, og en etterspurt vare som ble brukt til pussand. Det hendte at to vogner ble hentet før de resterende var lastet.
Sandtransporten var sesong betonet. Om vinteren lot det seg ikke gjøre å ta ut sand på grunn av tele og frost i bakken. Mannskap og hester ble om vinteren benyttet til pudretkjøring. Transportvirksomheten som Sagen drev pågikk i 12 år og opphørte således i 1928.
Sagen tjente nok gode penger på sin transport virksomhet og investerte i fast eiendom i Lillestrøm. På et tidspunkt eide har tre gårder der blant annet den kjente Fjeldberggården.
Ulykke
Som konduktør var Sagen utsatt for en ulykke som skjedde ved Sagdalen stoppested. Han satt i lokomotivet sammen med lokføreren da kjelen eksploderte. Sagen ble kastet ut av lokomotivet og ble alvorlig skadet. Etter et sykehusopphold som varte i to år var han igjen tilbake i arbeid, men kunne ikke forsette i sin tidligere jobb. Han fikk etter ulykken arbeide med stillverket på Strømmen stasjon.