Ole Berg (1828–1921): Forskjell mellom sideversjoner

lenke til eldstedattera Johanne
(noe tillegg)
(lenke til eldstedattera Johanne)
 
(25 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Ole og Helene Berg.jpg|Ole Berg og kona Helene. Bilde fra fotosamlinga på Berg.}}
{{thumb høyre|Berg i Nordlia 1895.jpg|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}
'''[[Ole Berg (1828–1921)|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire [[husmannsplass]]er til Berg.
'''[[Ole Berg (1828-1921)|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)|Berg]] i [[Nordlia]], Østre Toten. Berg var en av de større gardene i Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.


== Hamskiftet på Berg ==
== Hamskiftet på Berg ==
Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.


Ole Berg tok over garden etter faren, som også het Ole. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både kokke og budeie.
I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskine]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.
 
I Ole Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskine]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.  


== Stor familie ==
== Stor familie ==
{{thumb|Berg i Nordlia 1895.jpg|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}
Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].


Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Også andre barn, blant annet dattera Karen, flytta til bystrøk. Men minst to ble boende på Berg/Berglund også.
*[[Johanne Bjørnstad (1855–1920)|Johanne]] (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.
 
*[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)|Berte Karine]] (1857-1918), gift med [[Hans Evensen Haug (1852–1944)|Hans Haug]] fra [[Haug (Nordlia)|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.
*Johanne (1853-?)
*[[Ole Kristian Berg|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.
*Berte Karine (1857-?)
*Jens (1862-76)
*[[Ole Kristian Berg|Ole Kristian]] (1860-1933), tok over garden  
*Jens (1862-?)
*[[Karen Fauchald|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]].
*[[Karen Fauchald|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]].
*Ingeborg (1866-?), bokhandler (og fotograf?), gift Zeiner?
*[[Ingeborg Berg (f. 1866)|Ingeborg]] (1866-1951), bokhandler og fotograf, gift med P. Fredrik Zeiner.
*Hilda (1868-?), Nordaker????
*[[Hilda Berg|Hilda]] (1868-1932)
*Olga (1870-?)
*Olga (1870-?)
*[[Karl Berg|Karl]] (1873-1945), fotograf og småbruker i [[Berglund (Bergsstuggua)]]
*[[Karl Berg|Karl]] (1873-1945), gift med Guri O. Delskogen, fotograf og småbruker i [[Berglund (Bergsstuggua)]]


== Gravøl uten rusdrikk ==
== Gravøl uten rusdrikk ==
Linje 32: Linje 30:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
{{thumb|Dødsboauksjon Berg Toten.jpg|Dødsboauksjon etter føderådsmann Ole O. Berg. En stor del av innboet på Berg ble solgt. Annonse fra ukjent avis.}}
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038068004851 Folketellinga 1865 for Østre Toten]
*Berg, Ole: «Litt om matklokker på Toten», i ''[[Totn]], hefte II, bind II'', 1976, s. 175.
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/1875OEToten/index.html Folketellinga 1875 for Østre Toten (søk på «Berg»)]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9316&idx_id=9316&uid=ny&idx_side=-9 Østre Toten, Klokkerbok nr. 1 (1827-1839), Fødte og døpte 1828-1829, side 8].
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=162&merk=162#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling|pf01038068004845|Ole Olsen|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009426/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten]
*{{folketelling|pf01052098004039|Ole Olsen|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01037091000930|Ole Olsen|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|pf01036441009433|Ole Olsen|1910|Østre Toten herred}}.
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22451&idx_id=22451&uid=ny&idx_side=-140 Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1920-1921, side 183].
*Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i ''Totn, hefte 5'', 1970.  
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok]]
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok]]
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Hekshus brenneri», i ''[[Totens bygdebok]] I'', Oslo 1952, s. 487.
*{{Totens bygdebok I}}, s. 487.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036441009433|Ole Berg}}.


{{DEFAULTSORT:BERG; OLE}}
{{DEFAULTSORT:BERG; OLE}}


[[Kategori:Personer fra Nordlia]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Berg (Nordlia)]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Fødsler i 1828]]
[[Kategori:Fødsler i 1828]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer