Ole Døsen Landmark (1885–1970): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}
{{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}
'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner.
'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.
 
== Bakgrunn ==
Han var sønn av amtsingeniør [[Johan Peter Landmark (1848–1926)|Johan Peter Landmark]] (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler [[Hjørdis Landmark (1882–1961)|Hjørdis Landmark]] (1882–1961).
 
Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og [[examen artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene [[Schak Bull]] og [[Einar Oscar Schou]] i Bergen, før han startet egen praksis 1910.
 
I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).
 
== Virke ==
I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.
 
Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmarrk hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.
 
Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.
 
Et av hans hovedverker er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.
 
== Noen arbeider ==


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
87 027

redigeringer