Ole Døsen Landmark (1885–1970): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ole Døsen Landmark (1885–1970) (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:54

3 904 byte lagt til , 21. aug. 2023

ingen redigeringsforklaring

Leif-Harald Ruud (Leharu)

Skribenter

23 489

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}
-'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner.
+'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat praksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.
+== Bakgrunn ==
+Han var sønn av amtsingeniør [[Johan Peter Landmark (1848–1926)|Johan Peter Landmark]] (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler [[Hjørdis Landmark (1882–1961)|Hjørdis Landmark]] (1882–1961).
+Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og [[examen artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene [[Schak Bull]] og [[Einar Oscar Schou]] i Bergen, før han startet egen praksis 1910.
+I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).
+== Virke ==
+{{thumb|Villa Riisøen 230818.jpg|Villa Riisøen ble oppført mellom 1919 og 1921 for kjøpmann Edv. Riisøen. Eiendommen er godt synlig fra inngangen til [[Troldhaugen (museum)|Troldhaugen]].|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
+{{thumb|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
+{{thumb|Storetveit-kirke-Bergen.jpg|[[Storetveit kirke]] (1930) ble tildelt [[Houens diplom]].|[[Bruker:Tunliweb|Svein-Magne Tunli]]|2009}}
+I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.
+Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]&ndash;[[1919]].
+Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det. Til gjengjeld er både Bergen kunstforenings bygning i [[Rasmus Meyers allé]] 5 og Forum kino i [[Fjøsangerveien]] 8 å anse som signalbygg innen den nye stilen.
+Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.
+Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i [[Sjømannskirken i Hamburg]].
+== Noen arbeider ==
+* Amelns hus på Kalfaret (1914)
+* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
+* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
+* Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen.
+* Storhaugen på Paradis (1922)
+* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924)
+* Rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925)
+* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926)
+* Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926)
+* Vaksdal kirke (1933)
+* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934)
+* Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn.
+* St. Franciscus sykehus, senere Florida sykehjem, nå [[St. Paul gymnas]], Nygårdsgaten 124 (1937)
+* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)
+* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)
+* Villa, Ole Landmarksvei 1 (1955-1956)
+== Priser ==
+Han ble tildelt [[Houens diplom]] i 1925 for [[Villa Westfal-Larsen]] (1915-1919) i [[Kalfarveien (Bergen)|Kalfarveien]] 48, og i 1932 for [[Storetveit kirke]] (1930) i [[Kirkeveien (Bergen)|Kirkeveien]] 9, begge i Bergen.
+I 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser.
 == Kilder ==