Skribenter
23 489
redigeringer
Ole Døsen Landmark (1885–1970) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:54
, 21. aug. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}} | {{thumb|Ole Landmark.jpg|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}} | ||
'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat | '''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat praksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Villa Riisøen 230818.jpg|Villa Riisøen ble oppført mellom 1919 og 1921 for kjøpmann Edv. Riisøen. Eiendommen er godt synlig fra inngangen til [[Troldhaugen (museum)|Troldhaugen]].|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
{{thumb|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Storetveit-kirke-Bergen.jpg|[[Storetveit kirke]] (1930) ble tildelt [[Houens diplom]].|[[Bruker:Tunliweb|Svein-Magne Tunli]]|2009}} | {{thumb|Storetveit-kirke-Bergen.jpg|[[Storetveit kirke]] (1930) ble tildelt [[Houens diplom]].|[[Bruker:Tunliweb|Svein-Magne Tunli]]|2009}} | ||
I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole. | I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole. | ||
Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. | Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]–[[1919]]. | ||
Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet. Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i [[Sjømannskirken i Hamburg]]. | Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det. Til gjengjeld er både Bergen kunstforenings bygning i [[Rasmus Meyers allé]] 5 og Forum kino i [[Fjøsangerveien]] 8 å anse som signalbygg innen den nye stilen. | ||
Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet. | |||
Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i [[Sjømannskirken i Hamburg]]. | |||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
| Linje 22: | Linje 27: | ||
* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen. | * Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen. | ||
* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919) | * Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919) | ||
* Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen. | |||
* Storhaugen på Paradis (1922) | * Storhaugen på Paradis (1922) | ||
* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 | * Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924) | ||
* | * Rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925) | ||
* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 | * Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926) | ||
* Storetveit kirke, Kirkevegen 27 | * Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926) | ||
* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5, ( | * Vaksdal kirke (1933) | ||
* St. Franciscus sykehus | * Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934) | ||
* Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn. | |||
* St. Franciscus sykehus, senere Florida sykehjem, nå [[St. Paul gymnas]], Nygårdsgaten 124 (1937) | |||
* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939) | * bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939) | ||
* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946) | * Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946) | ||
* Villa, Ole Landmarksvei 1 (1955-1956) | |||
== Priser == | == Priser == | ||