Ole E. Hagen (1852–1908): Forskjell mellom sideversjoner

m
bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord
Ingen redigeringsforklaring
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under samarbeid}}
'''[[Ole E. Hagen (1852–1908)|Ole Eriksen Hagen]]''' (fødd i [[Skjåk]] 7. august 1852 død 21.  november 1908 i Minnesota) var ein bondegut frå Skjåk som emigrerte til Amerika. Han vart kjend som forfattar og  journalist med radikale meiningar i politikk og religiøse spørsmål. Han må ikkje forvekslast med den nesten jamgamle namnebroren professor [[Ole Eriksen Hagen (1850–1927)]] som også var fødd i Skjåk og som også emigrerte til Midtvesten.
'''[[Ole E. Hagen (1852-1908)|Ole Eriksen Hagen]]''' (fødd i [[Skjåk]] 7. august 1852 død 21.  november 1908 i Minnesota) var ein bondegut frå Skjåk som emigrerte til Amerika. Han vart kjend som forfattar og  journalist med radikale meiningar i politikk og religiøse spørsmål. Han må ikkje forvekslast med den nesten jamgamle namnebroren professor [[Ole Eriksen Hagen (1850-1927)]] som også var fødd i Skjåk og som også emigrerte til Midtvesten.


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Foreldra var Erik Olsen  (fødd ca. 1818) og hustru Torø Olsdotter (fødd ca. 1820). Dei dreiv garden [[Kjekahagen]] på [[Ramstadstrond]] i Skjåk. Ole  hadde fleire sysken. Dei fem borna som var heime på garden under folketeljinga 1865, var i alderen tre til 24, og det er uvisst om dette var heile syskenflokken.  Nesteldste broren heitte også Ole (fødd 18. juli 1848), dvs. at både farfar og morfar i familien, som båe heitte Ole, var oppkalla. Det er dess meir påfallande at eldste sonen, Johannes (fødd 1845) ikkje var oppkalla etter bestefedrane.
Foreldra var Erik Olsen  (fødd ca. 1818) og hustru Torø Olsdotter (fødd ca. 1820). Dei dreiv garden [[Kjekahagen]] på [[Ramstadstrond]] i Skjåk. Ole  hadde fleire sysken. Dei fem borna som var heime på garden under folketeljinga 1865,<ref>
{{folketelling|pf01038057001154|Ole Eriksen|1865|Skjåk|nn}}</ref> var i alderen tre til 24, og det er uvisst om dette var heile syskenflokken.  Nesteldste broren heitte også Ole (fødd 18. juli 1848)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/8915/43428/106 Dåpsinnførsel for Ole d.e.] [https://media.digitalarkivet.no/view/8915/43428/160 Dåpsinnførsel for Ole d.y.]</ref>, dvs. at både farfar og morfar i familien, som båe heitte Ole, var oppkalla. Det er dess meir påfallande at eldste sonen, Johannes (fødd 1845) ikkje var oppkalla etter bestefedrane.


I folketeljinga 1875 har Johannes overteke som gardbrukar i Kjekahagen. Foreldra er på føderåd, og tre av syskena bur framleis heime. Av dei er Ole d.y., som er oppført som handelskar. Den eldre Ola har vi ikkje funne i teljinga for Skjåk. I folketeljinga 1900 er faren framleis føderådsmann i Kjekahagen, men ingen andre av familien bur der, og det er andre folk som er brukarar på garden.
I folketeljinga 1875<ref>
{{folketelling|bf01052087000367|Kjekahagen|1875|Skjåk|nn}}</ref> har Johannes overteke som gardbrukar i Kjekahagen. Foreldra er på føderåd, og tre av syskena bur framleis heime. Av dei er Ole d.y., som er oppført som handelskar. Den eldre Ola har vi ikkje funne i teljinga for Skjåk. I folketeljinga 1900<ref>
{{folketelling|bf01037079000353|Kjekahagen|1900|Skjåk|nn}}</ref> er faren framleis føderådsmann i Kjekahagen, men ingen andre av familien bur der, og det er andre folk som er brukarar på garden.


Ole Hagen d.y. var gift med Beret Pålsdotter frå Øverli i [[Lom]] (fødd i Lom 13. desember 1851, død 22. desember 1900), dotter av Pål Erlandsen Øverli og Mari Kristensdotter Øverli. 1900). Bryllaupet skal ha funne stad  i 1876. Vigselen kan iallfall ikkje sjåast å vere registrert i kyrkjebøkene korkje for Skjåk eller Lom.
Ole Hagen d.y. gifta seg den 14. oktober 1876<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/1553/67507/3 Klokkerbok for Lom, Bøverdalen og Garmo sokn]</ref> med Beret Pålsdotter frå Nordistugun Øverli i Lia i [[Lom]] (fødd i Lom 13. desember 1851, død 22. desember 1900), dotter av Pål Erlandsen Øverli og Mari Kristensdotter Øverli. Dei har kanskje budd i Skjåk den fyrste tida. Iallfall er eldste sonen Erik døypt i Skjåk kyrkje den 20. januar 1878.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/25791/54996/99 Kyrkjeboka for Skjåk.]</ref> I 18779 er derimot familien registrerte som innerstar hjå Beret sine foreldre på Nordistugun Øverli.<ref>Kolden, J./Kjelland, A. 2002:223.</ref>


Ole og Beret fekk åtte born. Dei to eldste var fødde i høvesvis Skjåk (Erik 1877) og Lom (Pål, 1879). Det siste barnet var fødd i 1892.
Ole og Beret fekk åtte born i tidsrommet 1877-1892.


== Bustader i Amerika ==
== Bustader i Amerika ==
Linje 15: Linje 17:


Som enkjemann flytta Hagen i 1903 til Roseau County nord i Minnesota, der han homesteaded i Palmville Township. Der vart han vald til auditor (revisor) i fylket i 1908, men døydde same året utan å ha fått teke til i stillinga.
Som enkjemann flytta Hagen i 1903 til Roseau County nord i Minnesota, der han homesteaded i Palmville Township. Der vart han vald til auditor (revisor) i fylket i 1908, men døydde same året utan å ha fått teke til i stillinga.
== Avismann og forfattar ==
I Midtvesten vart Hagen kjend som journalist og romanforfattar, med radikale meiningar, ikkje minst med brodd mot kyrkje og religion. Saman med ein annan norskamerikanar, [[Torkel Oftelie]] frå Høydalsmo i [[Tokke]] i Telemark, starta han i 1893 det norskspråklege vekebladet ''[[Rodhuggeren]]''. Redaksjonen heldt til Fergus Falls, Otter Tail County, Minnesota. Bladet gav politisk støtte til det populistiske partiet The People’s Party. I 1898 flytta redaksjonen til Fargo, North Dakota. Der var Rodhuggeren  slege saman med eit to andre norskspråklege blad i Fargo, ''[[Fjerde Juli]]'' og ''[[Dakota]]'', Det nye vekebladet fekk namnet [[Fram (avis i N Dakota)|Fram]]. Hagen var medredaktør saman med [[Lauritz Stavnheim]], og dei førte bladet over frå populismen til den sosialistiske leir.<ref>Lovoll, O. 2010:166.</ref>
Hagens skjønnlitterære produksjon var ei rekkje romanar med samfunnskritisk, kulturradikal tendens, noko som vel framgår av titlar som ''Kapitalisdjævelen, Prestedom og Kristendom'' og ''Fritænkeren, Presten og Klokkeren''. I romanen ''Tilfjelds'' går han til åtak mellom anna på husmannsvesenet, kjønnsrollemønsteret og det generelle sneversynet han mintest frå heimbygda i Noreg.
== Referansar ==
<references/>
== Kjelder og litteratur ==
*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok band 3. Historia 1898-1914''. Skjåk kommune 1998.
*Kolden, Jon, ansv. red. Arnfinn Kjelland: ''Bygdabok for Lom 2. Gards- og ættesoge for Lii, Staurustgrendi og Strondi''. Snøhetta forlag. Lom kommune 2002.
*Lovoll, Odd: ''Norwegian Newspapers in America: Connecting Norway and the New Land.'' Minnesota Historical Society Press, 2010.
*[https://www.geni.com/people/Ole-Hagen-II/6000000010363062527 Nettstaden Geni.com, slektstavler over familien Hagen.]
*Kyrkjebøker og folketeljingar på [[Digitalarkivet]].
*{{hbr1-1|pf01038057001154|Ole E. Hagen}}
{{DEFAULTSORT:Hagen, Ole E.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1852]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
{{nn}}