Ole F. Harbek: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(33 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Ole Fingalf Harbek''' (født [[26. juli]] [[1887]] i [[Larvik]], død [[1. mars]] [[1974]]) var en norsk jurist.  
{{thumb|Ole Fingalf Harbek jurist.jpg|Ole Fingalf Harbek.|Hentet fra ''Studentene fra 1906'' (1931).}}
[[Fil:Larvik, Torstrands torg 4.jpg|thumb|360px|Torstrand torg 4{{byline|Roy Olsen (2011)}}]]
[[Fil:Larvik, Eidgata 10 A.jpg|thumb|360px|Eidgata 10 A{{byline|Roy Olsen (2012)}}]]
'''[[Ole F. Harbek|Ole Fingalf Harbek]]''' (født '''Hansen''' [[26. juli]] [[1887]] i [[Larvik]], død [[1. mars]] [[1974]]) var jurist. Foreldrene var ''skipsfører'' Daniel Hansen (1851–1910) og Otilie, f. Olsen (1856–1954). Faren var født i [[Gjerpen]], mens moren var født i [[Tjølling]]. Ifølge [[folketellingen 1891]] bodde familien i [[Torstrand torg]] 4 på [[Torstrand]]. Ifølge [[folketellingen 1900]] bodde den i [[Eidgata]] 10 på [[Langestrand]]. Ole Fingalf Hansen fikk navneendring til ''Harbek'' ved bevilling i 1918. Han giftet seg 4. september 1915 med Astrid Bühring (1894–1988). Hun var født på [[Nøtterøy]].


=== Liv ===
Harbek var en landskjent jurist, ikke så meget som praktiserende, men som lovmaker. Innen det overhodet fantes en friluftslov i Norge var han initiativtaker til førkrigsloven om kommunal ekspropriasjonsrett av strender. Som vestfolding så Harbek utviklingen og var framsynt.
Han var [[sorenskriver]] i Nedre Romerike sorenskriverembete fra 1936 til 1950 og i Horten sorenskriverembete fra 1950 til 1957.<ref name=Sorenskriverne/> Fra 15. april til 25. september 1940 var han medlem av det upolitiske [[Administrasjonsrådet]] med ansvar for Justis- og politidepartementet. Harbek var også tiltenkt en plass i det påtenkte riksrådet under [[Riksrådsforhandlingene]] i 1940. Tyskerne ville ikke godta at Harbek skulle ha en plass i riksrådet, og forhandlingene brøt sammen.<ref>[[#refBomann-Larsen|Bomann-Larsen 2013]], s. 326–332</ref>


Harbek ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1963.
== Liv ==
Harbek avslørte i et intervju med Eva Aaserud, som sto på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 26. juli 1972 at dersom han ikke vært nærsynt, ville hans yrkeskarriere ha vært på sjøen. Som sønn av en seilskuteskipper var det rimelig at sjøen virket forlokkende i barneårene og de tidlige ungdomsårene.
 
Harbek var den første formann for Larvik Gymnasiesamfunn, som ble grunnlagt 20. desember 1904. Han avla examen artium i 1906 og juridisk embetseksamen i 1911. Harbek kom til [[Tønsberg]] som sakførerfullmektig, var der i et par år, dro så til [[Oslo]] for å være dommerfullmektig i Oslo skifterett og kom tilbake til Tønsberg.
 
Harbek kom senere inn i Justisdepartementet, først åtte år ved politiets kriminalkontor, og avanserte i 1925 til byråsjef i Lovavdelingen. Stillingen som byråsjef skjerpet hans interesse for det å lage og forumlere lover. I 1921 oppholdt han seg fire måneder i Tyskland og Storbritannia for å studere statsforvaltning. Harbek var [[sorenskriver]] i Nedre Romerike sorenskriverembete 1936–1950 og i Horten sorenskriverembete 1950–1957.<ref name=Sorenskriverne/>
 
Han hadde en sterk stilling blant sine dommerkolleger, noe som framgår av at han var formann i Den norske Dommerforening 1945–1949 og ble valgt til æresmedlem av foreningen i 1961.
 
Harbek var medlem av det upolitiske [[Administrasjonsrådet]] 15. april–25. september 1940 med ansvar for Justis- og politidepartementet. Han var også tiltenkt en plass i det påtenkte riksrådet under [[Riksrådsforhandlingene]] i 1940. Tyskerne ville ikke godta at Harbek skulle ha en plass i riksrådet, og forhandlingene brøt sammen.<ref>[[#refBomann-Larsen|Bomann-Larsen 2013]], s. 326–332</ref>
 
Han hadde en rekke offentlige oppdrag. Harbek var formann for Straffelovrådet (Det sakkyndige råd for strafferettslige spørsmål) 1949–1965 og 1957–1969 medlem av Straffeprosesslovkomiteen, hvis utkast ligger til grunn for den nåværende lov om rettergangsmåten i straffesaker av 1981. Harbek har skrevet kommentarer til Sportelloven, Tinglysningsloven (sammen med Erik Solem) og Hotelloven. Han var – sammen med Per Augdahl og Carl Platou – medutgiver av boka ''Forfatning og forvaltning'' (1929).
 
== Utmerkelser ==
Harbek ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1963. Han ble også utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärne-Orden.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 47: Linje 63:
  }}
  }}
* {{Kilde bok|ref=refBomann-Larsen| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2013| artikkel=| tittel=Svaret &ndash; Haakon & Maud VI| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-38621-4| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok|ref=refBomann-Larsen| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2013| artikkel=| tittel=Svaret &ndash; Haakon & Maud VI| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-38621-4| kommentar=| url=}}
*''Studentene fra 1906''. Utg. Grøndahl. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018022307020}}.
* {{hbr1-1|pf01063298014826|Ole F. Harbek}}.


{{DEFAULTSORT:Harbek, Ole F.}}
{{DEFAULTSORT:Harbek, Ole F.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer