Ole Hannibal Hof

Ole Hannibal Hof (født 11. juni 1694 i Nyborg på Fyn, død 12. september 1759 på Hoff prestegardToten) var sokneprest på Toten fra 1725 til sin død i 1759. Han ble i 1723 gift med Anne Sophie Boyesen (1702-1765), datter av sokneprest Peder Boyesen i Spydeberg og Karen Christophersdatter Stockfleth. Ole Hannibal Hof er kanskje den mest kjente av bygdas sokneprester gjennom tidene. Hans store innsats som gardbruker er beskrevet i hans egne opptegnelser om prestegarden.

Ole Hannibal Hof. Maleri i Hoff kirke, brukt som illustrasjon i boka En storbygd av Jens Raabe (1905).

Familiebakgrunn

Hof var sønn av Andreas Willumssøn Hof (1667-1732) og Kirstine Olufsdatter Pharo. Hun var datter av sogneprest til Nes, Oluf Jenssøn Pharo, og Berte Hansdatter Grimeton (som ble gift 2. gang med sogneprest til Nes, Hannibal Hammer). Ole Hannibal Hof var dermed oppkalt etter sin morfar og moras stefar. Andreas Hof var kannik (medlem av et domkapitel) i Danmark og kom til Norge i 1687 som huslærer hos ovennevnte Hannibal Hammer. I 1692 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nyborg på Fyn, i 1701 prest for den tyske garnison, i 1706 slottsprest på Kronborg og den tyske menighet på stedet. I 1710 ble Hof feltprest og var med både i Skåne, Pommern, Gadebusch og Stade. Han ble kongens reisehoffpredikant til han i 1718 ble utnevnt til stiftsprost i Christiania, der han var til sin død.

Andreas Hof tilhørte sekten «herrnhutene», seinere «Brødremenigheten». Bevegelsen fikk tilslutning i flere land, også her i Norge, helst blant de kondisjonerte. De skal ha hatt et internasjonalt møtested på Toten, hos oberstløytnant Jørgen Bielche MedingKise.

Yrkeskarriere

Ole Hannibal Hof ble student i 1712 og kandidat i 1718. Han har tydeligvis vært i Rostock i studiedagene, for han nevner en episode derfra, der en ung student hadde fått preke og sa så mye galt om presteskapet at «selv fjelene i predikestolen maatte blive skamfulde ved slik tale.» Prestene ba da klokkeren om å gi organisten beskjed om å klemme ned alle tangentene i orgelet samtidig, og det brakte studenten til silentium.

Ole Hannibal Hof fikk ventebrev på Totens kall i 1719 – det sier litt å bli tildelt ett av Norges feiteste kall som nyutdanna - men tok midlertidig tjeneste som personellkapellan i Spydeberg, der han 23. september 1723 gifta seg med sogneprestens datter.

I 1725 døde sokneprest hr. Hans Holst på Toten, og Ole Hannibal Hof kunne overta der, som bygdas tiende protestantiske sokneprest. I 1746 ble han utnevnt til prost over Totens og Valdres prosti etter Peder Landt.

Kilder og litteratur