Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m (→Liv og virke: mer) |
(→Liv og virke: mer) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner. | I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner. | ||
I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet | I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukt i forsvar og til skyting fram til andre verdenskrig. | ||
I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916. | |||
Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== |