Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
(fjerner spiremerking) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka. | Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka. | ||
I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)|Garder]] i [[Vestby | I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)|Garder]] i [[Vestby kommune|Vestby]]. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]]. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid. | ||
I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940. | I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref> | Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref> | ||
Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref> | Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års [[tvangsarbeid]], med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref> | ||
Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref> | Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref> | ||