Ole Hjelt: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 14: Linje 14:
Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både [[Kjos (gard i Ringsaker)|Kjos]] og [[By (gard i Ringsaker)|By]] i Ringsaker.
Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både [[Kjos (gard i Ringsaker)|Kjos]] og [[By (gard i Ringsaker)|By]] i Ringsaker.


Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andreas Pedersen Hjelt|Anderas Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.  
Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andres Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.  


Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.
Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.