Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og en sønn i [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] i Christiania.<ref>{{folketelling|pf01038027055471|Ole Jacob Broch|1865|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.<ref>{{folketelling|pf01053257054284|Ole Jacob Broch|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og en sønn i [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] i Christiania.<ref>{{folketelling|pf01038027055471|Ole Jacob Broch|1865|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.<ref>{{folketelling|pf01053257054284|Ole Jacob Broch|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved [[Marine- og postdepartementet]]. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til [[parlamentarisme]]n. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa. | I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved [[Marine- og postdepartementet]] i [[Frederik Stangs ministerium]]. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han sammen med [[Nils Christian Irgens (1811–1878)|Nils Christian Irgens]] trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til [[parlamentarisme]]n. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa. | ||
Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i [[Det Skandinaviske Selskab]] som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn. | Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i [[Det Skandinaviske Selskab]] som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at [[Christian H. Schweigaard]]s [[aprilministeriet|aprilministerium]] måtte gå av. Broch ville gjerne knytte [[venstre]]statsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889. | I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at [[Christian H. Schweigaard]]s [[aprilministeriet|aprilministerium]] måtte gå av. Broch ville gjerne knytte [[venstre]]statsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889. | ||
Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franske Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. | Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franske [[Æreslegionen]] og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. | ||
[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref> | [[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref> | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
[[kategori:St. Olavs Orden]] | [[kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | [[Kategori:Nordstjerneordenen]] | ||
[[Kategori:Æreslegionen]] | |||
[[kategori:Fødsler i 1818]] | [[kategori:Fødsler i 1818]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1889]] | [[Kategori:Dødsfall i 1889]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||