Ole Jacob Skattum (1862–1930): Forskjell mellom sideversjoner
(→Vestheim: utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb høyre|Ole Jacob Skattum Vestheim.jpg|Artianere ved Vestheim, Skattum i midten foran.}}'''[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]]''' (født 8. juni 1862 i [[Christiania]], død på [[Bestum (Oslo)|Bestum]] i [[Aker]] 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av [[Vestheim høiere Almenskole]] på [[Frogner]] i [[Kristiania]]. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). [[Ellef Ellefsen]] skriver at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Ole Jacob Skattum Vestheim.jpg|Artianere ved Vestheim, Skattum i midten foran.}}'''[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]]''' (født 8. juni 1862 i [[Christiania]], død på [[Bestum (Oslo)|Bestum]] i [[Aker]] 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av [[Vestheim høiere Almenskole]] på [[Frogner]] i [[Kristiania]]. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). [[Ellef Ellefsen]] skriver at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og utdanning == | == Bakgrunn og utdanning == | ||
Skattum vokste opp som kjøpmannssønn i Christiania. Faren [[Hans Olsen Skattum]] kom fra garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum i Østre Toten]], men var en av mange bygdefolk som flytta til hovedstaden midt på 1800-tallet. Mora Mathilde Amalie f. Petersen var født i Christiania. Ekteparet dreiv forretning på ulike steder i byen, | Skattum vokste opp som kjøpmannssønn i Christiania. Faren [[Hans Olsen Skattum]] kom fra garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum i Østre Toten]],<ref>Tollersrud 1952, s. 309.</ref> men var en av mange bygdefolk som flytta til hovedstaden midt på 1800-tallet. Ole Jacob var trulig oppkalt etter onkelen [[Ole Jakob Skattum (1833-1913)|Ole Jakob Skattum]], som tok over farsgarden på Toten. Mora Mathilde Amalie f. Petersen var født i Christiania. Ekteparet dreiv forretning på ulike steder i byen, blant annet i [[Tordenskjolds gate (Oslo)|Tordenskjolds gate]]. Deres økonomiske situasjon må ha vært ganske god, for i 1875 hadde de to lærlinger og tjenestejente.<ref>[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f70301&gardpostnr=1473&personpostnr=43968&merk=43968#ovre Folketellinga i 1875 for Christiania]</ref> | ||
Ole Jacob Skattum gikk på [[Aars & Voss]]'s skole og tok artium i 1880. I 1888 tok han språklig-historisk lærereksamen, og begynte å undervise ved sin gamle skole, Aars & Voss. Han var også geografilærer ved andre Kristiania-skoler. Han store lidenskap for geografifaget ble utvikla alt på denne tida. | Ole Jacob Skattum gikk på [[Aars & Voss]]'s skole og tok artium i 1880. I 1888 tok han språklig-historisk lærereksamen, og begynte å undervise ved sin gamle skole, Aars & Voss. Han var også geografilærer ved andre Kristiania-skoler. Han store lidenskap for geografifaget ble utvikla alt på denne tida.<ref>Ellefsen 1957.</ref> | ||
== Vestheim == | == Vestheim == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Tida rundt 1900 var privatskolenes glanstid, og Vestheim ble en populær skole. I 1907 kjøpte Skattum og kollegaen W. Myhre også en pikeskole i nabolaget og oppretta Vestheim Pikeskole. Dyrtida rundt 1918 skapte imidlertid problemer, noe som førte til at Vestheim måtte selges til kommunen. Pikeskolen ble solgt til videre privat drift. Skattum fortsatte imidlertid som rektor ved den kommunale skolen, ei stilling han beholdt til sin død i 1930. | Tida rundt 1900 var privatskolenes glanstid, og Vestheim ble en populær skole. I 1907 kjøpte Skattum og kollegaen W. Myhre også en pikeskole i nabolaget og oppretta Vestheim Pikeskole. Dyrtida rundt 1918 skapte imidlertid problemer, noe som førte til at Vestheim måtte selges til kommunen. Pikeskolen ble solgt til videre privat drift. Skattum fortsatte imidlertid som rektor ved den kommunale skolen, ei stilling han beholdt til sin død i 1930. | ||
Skattum skal ha hatt gode administrative evner, og i tillegg skapte han en «atmosfære av arbeidsglede og humør» både blant lærere og elever.<ref>Ellefsen 1957.</ref> Han hadde et nasjonalkonservativt grunnsyn, og | Skattum skal ha hatt gode administrative evner, og i tillegg skapte han en «atmosfære av arbeidsglede og humør» både blant lærere og elever.<ref>Ellefsen 1957.</ref> | ||
Han hadde et nasjonalkonservativt grunnsyn, og på 1920-tallet skal han ha beundra Mussolinis korporatisme. En elev som gjøvikenseren [[Willy Klevenberg]], en fjern slektning av Skattum, skal ha blitt sterkt påvirka av ham.<ref>Intervju med Klevenberg 1983.</ref> | |||
== Geografen == | |||
Ole Jacob Skattum meldte seg 1889 inn i det nystifta [[Norsk Geografisk Selskap]]. Fra 1921 til 1930 var han selskapets formann. Han holdt ei rekke foredrag med geografisk innhold, og skreiv flere artikler med emner fra dette faget. Ifølge Ellef Ellefsen var Skattum spesielt opptatt av de store oppdagelsene, ikke minst pionermentaliteten som oppdagerne hadde, både polfarerne og de som utforska det indre Afrika. | |||
I 1907 tok han doktorgraden ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]] med ei avhandling om landet Ofir, der kong Salomos gruver skulle ha ligget. Han ivra også for å gjøre norsk polarforskning kjent i utlandet, blant annet som regjeringas offisielle utsending.<ref>Ellefsen 1957.</ref> | |||
== Riksmålsforbundet og Frisinnede Venstre == | |||
Skattum var svært samfunnsengasjert, og både riksmålsbevegelsen og partiet [[Frisinnede Venstre]] fikk glede av hans arbeidslyst. Ole Jacob Skattum var medlem i Riksmålsforbundets hovedstyre 1911-14. Som lokalpolitiker i Aker representerte han «Frisinnede» i herredsstyret fra 1917 til sin død, og han var kommunepartiets formann 1916-21.<ref>Ellefsen 1957.</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Ellefsen, Ellef: «Ole Jacob Skattum», i [[Norsk biografisk leksikon]] I, 1957. | *Ellefsen, Ellef: «Ole Jacob Skattum», i [[Norsk biografisk leksikon]] I, 1957. | ||
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f60301&gardpostnr=1057&personpostnr=28206&merk=28206#ovre Folketellinga i 1865 for Christiania] | |||
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f70301&gardpostnr=1473&personpostnr=43968&merk=43968#ovre Folketellinga i 1875 for Christiania] | |||
*Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302). | |||
| Linje 30: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Skolefolk]] | [[Kategori:Skolefolk]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 28. jun. 2011 kl. 12:35
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ole Jacob Skattum (født 8. juni 1862 i Christiania, død på Bestum i Aker 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av Vestheim høiere Almenskole på Frogner i Kristiania. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). Ellef Ellefsen skriver at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie.
Bakgrunn og utdanning
Skattum vokste opp som kjøpmannssønn i Christiania. Faren Hans Olsen Skattum kom fra garden Skattum i Østre Toten,[1] men var en av mange bygdefolk som flytta til hovedstaden midt på 1800-tallet. Ole Jacob var trulig oppkalt etter onkelen Ole Jakob Skattum, som tok over farsgarden på Toten. Mora Mathilde Amalie f. Petersen var født i Christiania. Ekteparet dreiv forretning på ulike steder i byen, blant annet i Tordenskjolds gate. Deres økonomiske situasjon må ha vært ganske god, for i 1875 hadde de to lærlinger og tjenestejente.[2]
Ole Jacob Skattum gikk på Aars & Voss's skole og tok artium i 1880. I 1888 tok han språklig-historisk lærereksamen, og begynte å undervise ved sin gamle skole, Aars & Voss. Han var også geografilærer ved andre Kristiania-skoler. Han store lidenskap for geografifaget ble utvikla alt på denne tida.[3]
Vestheim
Hovedstaden vokste, og dermed ble det behov for flere og bedre skoler. Særlig på Vestkanten hadde befolkningen ønsker og midler til å koste på ungene utdanning. Ole Jacob Skattum var en av fem skolefolk som høsten 1893 starta Vestheim, en gutteskole som året etter fikk middelskoleeksamensrett. Skolen ble i 1902 utvida med gymnas, og Skattum ble bestyrer.
Tida rundt 1900 var privatskolenes glanstid, og Vestheim ble en populær skole. I 1907 kjøpte Skattum og kollegaen W. Myhre også en pikeskole i nabolaget og oppretta Vestheim Pikeskole. Dyrtida rundt 1918 skapte imidlertid problemer, noe som førte til at Vestheim måtte selges til kommunen. Pikeskolen ble solgt til videre privat drift. Skattum fortsatte imidlertid som rektor ved den kommunale skolen, ei stilling han beholdt til sin død i 1930.
Skattum skal ha hatt gode administrative evner, og i tillegg skapte han en «atmosfære av arbeidsglede og humør» både blant lærere og elever.[4]
Han hadde et nasjonalkonservativt grunnsyn, og på 1920-tallet skal han ha beundra Mussolinis korporatisme. En elev som gjøvikenseren Willy Klevenberg, en fjern slektning av Skattum, skal ha blitt sterkt påvirka av ham.[5]
Geografen
Ole Jacob Skattum meldte seg 1889 inn i det nystifta Norsk Geografisk Selskap. Fra 1921 til 1930 var han selskapets formann. Han holdt ei rekke foredrag med geografisk innhold, og skreiv flere artikler med emner fra dette faget. Ifølge Ellef Ellefsen var Skattum spesielt opptatt av de store oppdagelsene, ikke minst pionermentaliteten som oppdagerne hadde, både polfarerne og de som utforska det indre Afrika.
I 1907 tok han doktorgraden ved Universitetet i Kristiania med ei avhandling om landet Ofir, der kong Salomos gruver skulle ha ligget. Han ivra også for å gjøre norsk polarforskning kjent i utlandet, blant annet som regjeringas offisielle utsending.[6]
Riksmålsforbundet og Frisinnede Venstre
Skattum var svært samfunnsengasjert, og både riksmålsbevegelsen og partiet Frisinnede Venstre fikk glede av hans arbeidslyst. Ole Jacob Skattum var medlem i Riksmålsforbundets hovedstyre 1911-14. Som lokalpolitiker i Aker representerte han «Frisinnede» i herredsstyret fra 1917 til sin død, og han var kommunepartiets formann 1916-21.[7]
Referanser
Kilder og litteratur
- Ellefsen, Ellef: «Ole Jacob Skattum», i Norsk biografisk leksikon I, 1957.
- Folketellinga i 1865 for Christiania
- Folketellinga i 1875 for Christiania
- Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).