Ole Mørk Sandvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(27 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Ole Mørk Sandvik Aftenposten 1976.JPG |Faksimile fra Aftenposten 6. august 1976: Utsnitt av nekrolog over Ole Mørk Sandvik. }}
{{thumb høyre| Ole Mørk Sandvik Aftenposten 1976.JPG |Faksimile fra Aftenposten 6. august 1976: Utsnitt av nekrolog over Ole Mørk Sandvik. }}


'''[[Ole Mørk Sandvik]]''' (født 9. mai 1875 på [[Helgøya]] i dagens [[Ringsaker kommune]], død 5. august 1976) var teolog, pedagog, musikkforsker og folkemusikksamler. Som musikkforsker var han produktiv og innflytelsesrik, og som folkemusikksamler gjennomførte han et omfattende innsamlingsarbeid, og reiste over store deler av landet.
'''[[Ole Mørk Sandvik]]''' (født 9. mai 1875 på [[Helgøya]] i dagens [[Ringsaker kommune]], død 5. august 1976) var teolog, pedagog, musikkforsker og folkemusikksamler. I tillegg til en lang lærerkarriere både i Oslo-skolen og som lærer i messe- og kirkesang ved teologiske læresteder, var han som musikkforsker produktiv og innflytelsesrik, og som folkemusikksamler gjennomførte han et omfattende innsamlingsarbeid over store deler av landet.


== Familie ==
== Familie ==
Ole Mørk Sandvik var sønn av skoleinspektør Paul Knutsen Barstad Sandvik (1847-1936) og Nikoline Petrine Mørk (1847-1927), og ble gift i 1906 med pianist Anna Margrethe (“Nanna”) Rønneberg Munthe-Kaas (1880-1965). Han var far til blant andre bergverksdirektør [[Per Munthe-Kaas Sandvik]] (1907-1992) og steinerskolepioneren [[Jo Munthe-Kaas Sandvik]] (1916-2008)
Ole Mørk Sandvik var sønn av skoleinspektør [[Paul Sandvik|Paul Knutsen Barstad Sandvik]] (1847-1936) og [[Nikoline Sandvik|Nikoline Petrine Mørk]] (1847-1927), og ble gift i 1906 med pianist Anna Margrethe («Nanna») Rønneberg Munthe-Kaas (1880-1965).  
 
Han var far til blant andre bergverksdirektør [[Per Munthe-Kaas Sandvik]] (1907-1992), arkitekt [[Ola Mørk Sandvik]] (1911–1993) og steinerskolepioneren [[Jo Munthe-Kaas Sandvik]] (1916-2008).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Ole Mørk Sandviks famille flyttet fra Helgøya til Hamar da han var tre år, og der vokste han opp. Han tok examen artium ved Hamar offentlige skole i 1893, og begynte deretter å studere ved universitetet i Kristiania. Han avla samtidig lærereksamen ved Hamar seminar sommeren 1895.  
Ole Mørk Sandviks famille flyttet fra Helgøya til Hamar da han var tre år, og der vokste han opp. Han tok examen artium ved Hamar offentlige skole i 1893, og begynte deretter å studere ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]]. Han avla samtidig lærereksamen ved [[Hamar seminar]] sommeren 1895.  


I 1897 begynte Sandvik på teologistudiet, og ble i 1898 fast knyttet til Vestheim høyere skole i halv stilling. Han ble ansatt ved Vestheim høyere skole i full stilling etter teologisk embetseksamen i 1902, og arbeider der til 1913, da han ble overlærer, senere lektor, ved Hegdehaugen skole, hvor han virket til 1945.  
I 1897 begynte Sandvik på teologistudiet, og ble i 1898 fast knyttet til [[Vestheim skole|Vestheim høiere skole]] i halv stilling. Han ble ansatt i full stilling ved Vestheim etter teologisk embetseksamen i 1902, og arbeidet der til 1913, da han ble overlærer, senere lektor, ved [[Hegdehaugen skole]], hvor han virket til 1945.  


Sandvik var mellom 1916 og 1947 også lærer i messe- og kirkesang ved Det praktisk-teologiske seminar ved universitetet, og 1916-1952 lærer i samme fag ved Menighetsfakultetet. Han  utga også flere bøker om kirkemusikk, samt sangbøker for skolen og flere musikkhistoriske publikasjoner.   
Sandvik var mellom 1916 og 1947 også lærer i messe- og kirkesang ved Det praktisk-teologiske seminar ved universitetet, og 1916-1952 lærer i samme fag ved Menighetsfakultetet. Han  utga også flere bøker om kirkemusikk, samt sangbøker for skolen og flere musikkhistoriske publikasjoner.   


I 1921 ble Sandvik den første i landet som tok doktorgraden på et emne fra norsk folkemusikktradisjon med avhandlingen Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken. Senere ga han ut en rekke bøker om norsk folkemusikk, og drev betydelig innsamlingsarbeid over hele landet, og også i utlandet.
I 1921 ble Sandvik den første i landet som tok doktorgraden på et emne fra norsk folkemusikktradisjon med avhandlingen ''Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken''. Senere ga han ut en rekke bøker om norsk folkemusikk, og drev betydelig innsamlingsarbeid over hele landet, og også i utlandet.


Sandvik hadde en rekke verv. Han var blant annet sekretær i koralbokkomiteen 1923-1936, han redigerte årbøkene til Norsk samfunn for musikkgranskning 1932-1958, han ledet arbeidet med opprettelsen av Norsk Musikksamling ved Universitetsbiblioteket i Oslo i 1927 og var formann i Kirkesangforbundet for Oslo bispedømme 1933-1948. Han var også leder i Norsk Folkemusikklag 1948–65.
Sandvik hadde en rekke verv. Han var blant annet sekretær i koralbokkomiteen 1923-1936, han redigerte årbøkene til Norsk samfunn for musikkgranskning 1932-1958, han ledet arbeidet med opprettelsen av Norsk Musikksamling ved Universitetsbiblioteket i Oslo i 1927 og var formann i Kirkesangforbundet for Oslo bispedømme 1933-1948. Han var også leder i Norsk Folkemusikklag 1948–65.


Sandvik ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1939.
Sandvik ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1939.


I folketellingen for Kristiania for 1900 er Sandvik oppført som ''Stud. theol. (Timelærer)'' med adresse [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 8. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som ''Lærer (cand. theol.)'' på adressen [[Holtegata]] 29. I adresseboka for Oslo for 1927 er Sandvik oppført som ''dr. lektor'' med adresse Holmenkollen (ikke ytterligere spesifisert). I adresseboka for 1950 er han oppført som ''dr. filos., fhv. lektor'' på adressen [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 50, den samme adressen hadde han i 1965.
== Bosteder ==
I folketellingen for Kristiania for 1900 er Sandvik oppført som ''Stud. theol. (Timelærer)'' med adresse [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 8. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som ''Lærer (cand. theol.)'' på adressen [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]] 29. I adresseboka for Oslo for 1927 er Sandvik oppført som ''dr. lektor'' med adresse Holmenkollen (ikke ytterligere spesifisert). I adresseboka for 1950 er han oppført som ''dr. filos., fhv. lektor'' på adressen [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 50, den samme adressen hadde han i 1965.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Ole Mørk Sandvik gravminne Oslo.jpg|Ole Mørk Sandvik er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Ole Mørk Sandvik gravminne Oslo.jpg|Ole Mørk Sandvik er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}


I spalten “Musikk” i Aftenposten 16. desember 1972 fikk Ole Mørk Sandvik, da 97 år, denne omtalen (utdrag):
I forbindelse med Sandviks 100-årsdag skrev Dag Winding-Sørensen blant annet om ham i Aftenposten 7. mai 1975:


{{sitat|Hvorfor Ole Mørk Sandvik holder seg så godt, vet han ikke selv. Han har ingen oppskrift, men de som kjenner ham best, vet å fortelle at han har den gudegave å kunne skyve problemer fra seg og alltid kunne begeistres.}}
{{sitat|Hans ubeskrivelige effektivitet overgås bare av hans evne til å sette fart i andre med oppgaver, idéer, gode råd og oppmuntring. Denne myreflittige, vennekjære, livsbejaende, fromme, muntre, i enhver positiv betydning overraskende mann har også i det stille vært vårt kulturlivs store inspirator.}}


I forbindelse med Sandviks 100-årsdag, skrev Dag Winding-Sørensen blant annet om ham i Aftenposten 7. mai 1975:
Det ble spekulert i årsaken til Sandviks høye alder i spalten “Musikk” i Aftenposten 16. desember 1972, da han var rundt 97 år gammel:  


{{sitat|Hans ubeskrivelige effektivitet overgås bare av hans evne til å sette fart i andre med oppgaver, idéer, gode råd og oppmuntring. Denne myreflittige, vennekjære, livsbejaende, fromme, muntre, i enhver positiv betydning overraskende mann har også i det stille vært vårt kulturlivs store inspirator.}}
{{sitat|Hvorfor Ole Mørk Sandvik holder seg så godt, vet han ikke selv. Han har ingen oppskrift, men de som kjenner ham best, vet å fortelle at han har den gudegave å kunne skyve problemer fra seg og alltid kunne begeistres.}}


I 1949 ble Sandvik utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok Fridtjof Nansens belønning i 1965, og ble hedersmedlem i Landslaget for Spelemenn i 1966.
I 1949 ble Sandvik utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok Fridtjof Nansens belønning i 1965, og ble hedersmedlem i Landslaget for Spelemenn i 1966.
Linje 37: Linje 40:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Ole Mørk Sandvik dødsannonse Aftenposten 1976.JPG |Faksimile fra Aftenposten 9. august 1976: Dødsannonse for Ole Mørk Sandvik. }}
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/1001/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/1001/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/1304/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/1304/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950]
Linje 43: Linje 47:
*Aftenposten 7. mai 1975, omtale av Sandvik ved hans 100-årsdag.
*Aftenposten 7. mai 1975, omtale av Sandvik ved hans 100-årsdag.
* Aftenposten 6. august 1976, nekrolog.
* Aftenposten 6. august 1976, nekrolog.
*Aftenposten 9. august 1976, dødsannonse.
*[http://nbl.snl.no/Ole_M%C3%B8rk_Sandvik Bjørn Aksdal om Sandvik i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Ole_M%C3%B8rk_Sandvik Bjørn Aksdal om Sandvik i Norsk biografisk leksikon].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053258000759 Folketellingen 1885 for Hamar]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053258000759 Folketellingen for Hamar 1885]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045157936 Folketellingen for Kristiania 1900].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045157936 Folketellingen for Kristiania 1900].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392063790 Folketellingen for Kristiania 1910]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392063790 Folketellingen for Kristiania 1910]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0484.html Hvem er Hvem 1973]
== Lenker ==
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105438 Oppføring] hos Gravplassetaten
*{{hbr1-1|pf01036392063790|Ole Mørk Sandvik}}
{{DEFAULTSORT:Sandvik, Ole Mørk}}
{{DEFAULTSORT:Sandvik, Ole Mørk}}
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
Linje 56: Linje 68:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hundreåringer]]
[[Kategori:Hundreåringer]]
[[Kategori:Folkemusikksamlere]]
[[Kategori:Folkemusikk]]
{{Hundreåringer}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. jun. 2023 kl. 16:43

Faksimile fra Aftenposten 6. august 1976: Utsnitt av nekrolog over Ole Mørk Sandvik.

Ole Mørk Sandvik (født 9. mai 1875 på Helgøya i dagens Ringsaker kommune, død 5. august 1976) var teolog, pedagog, musikkforsker og folkemusikksamler. I tillegg til en lang lærerkarriere både i Oslo-skolen og som lærer i messe- og kirkesang ved teologiske læresteder, var han som musikkforsker produktiv og innflytelsesrik, og som folkemusikksamler gjennomførte han et omfattende innsamlingsarbeid over store deler av landet.

Familie

Ole Mørk Sandvik var sønn av skoleinspektør Paul Knutsen Barstad Sandvik (1847-1936) og Nikoline Petrine Mørk (1847-1927), og ble gift i 1906 med pianist Anna Margrethe («Nanna») Rønneberg Munthe-Kaas (1880-1965).

Han var far til blant andre bergverksdirektør Per Munthe-Kaas Sandvik (1907-1992), arkitekt Ola Mørk Sandvik (1911–1993) og steinerskolepioneren Jo Munthe-Kaas Sandvik (1916-2008).

Liv og virke

Ole Mørk Sandviks famille flyttet fra Helgøya til Hamar da han var tre år, og der vokste han opp. Han tok examen artium ved Hamar offentlige skole i 1893, og begynte deretter å studere ved universitetet i Kristiania. Han avla samtidig lærereksamen ved Hamar seminar sommeren 1895.

I 1897 begynte Sandvik på teologistudiet, og ble i 1898 fast knyttet til Vestheim høiere skole i halv stilling. Han ble ansatt i full stilling ved Vestheim etter teologisk embetseksamen i 1902, og arbeidet der til 1913, da han ble overlærer, senere lektor, ved Hegdehaugen skole, hvor han virket til 1945.

Sandvik var mellom 1916 og 1947 også lærer i messe- og kirkesang ved Det praktisk-teologiske seminar ved universitetet, og 1916-1952 lærer i samme fag ved Menighetsfakultetet. Han utga også flere bøker om kirkemusikk, samt sangbøker for skolen og flere musikkhistoriske publikasjoner.

I 1921 ble Sandvik den første i landet som tok doktorgraden på et emne fra norsk folkemusikktradisjon med avhandlingen Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken. Senere ga han ut en rekke bøker om norsk folkemusikk, og drev betydelig innsamlingsarbeid over hele landet, og også i utlandet.

Sandvik hadde en rekke verv. Han var blant annet sekretær i koralbokkomiteen 1923-1936, han redigerte årbøkene til Norsk samfunn for musikkgranskning 1932-1958, han ledet arbeidet med opprettelsen av Norsk Musikksamling ved Universitetsbiblioteket i Oslo i 1927 og var formann i Kirkesangforbundet for Oslo bispedømme 1933-1948. Han var også leder i Norsk Folkemusikklag 1948–65.

Sandvik ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1939.

Bosteder

I folketellingen for Kristiania for 1900 er Sandvik oppført som Stud. theol. (Timelærer) med adresse Eilert Sundts gate 8. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som Lærer (cand. theol.) på adressen Holtegata 29. I adresseboka for Oslo for 1927 er Sandvik oppført som dr. lektor med adresse Holmenkollen (ikke ytterligere spesifisert). I adresseboka for 1950 er han oppført som dr. filos., fhv. lektor på adressen Dagaliveien 50, den samme adressen hadde han i 1965.

Ettermæle

Ole Mørk Sandvik er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I forbindelse med Sandviks 100-årsdag skrev Dag Winding-Sørensen blant annet om ham i Aftenposten 7. mai 1975:

Hans ubeskrivelige effektivitet overgås bare av hans evne til å sette fart i andre med oppgaver, idéer, gode råd og oppmuntring. Denne myreflittige, vennekjære, livsbejaende, fromme, muntre, i enhver positiv betydning overraskende mann har også i det stille vært vårt kulturlivs store inspirator.

Det ble spekulert i årsaken til Sandviks høye alder i spalten “Musikk” i Aftenposten 16. desember 1972, da han var rundt 97 år gammel:

Hvorfor Ole Mørk Sandvik holder seg så godt, vet han ikke selv. Han har ingen oppskrift, men de som kjenner ham best, vet å fortelle at han har den gudegave å kunne skyve problemer fra seg og alltid kunne begeistres.

I 1949 ble Sandvik utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok Fridtjof Nansens belønning i 1965, og ble hedersmedlem i Landslaget for Spelemenn i 1966.

Ole Mørk Sandvik er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser

Faksimile fra Aftenposten 9. august 1976: Dødsannonse for Ole Mørk Sandvik.

Lenker


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.