Ole Olsen Evenstad (1739–1806): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>[[Bilde:Jernblester Evenstad 1.jpg|thumb|Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790).]]'''[[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)|Ole Olsen Evenstad]]''' (døpt [[2. februar]] [[1739]], begravd [[22. november]] [[1806]]) var skogeier, gårdbruker og [[lensmann]], [[tømmermerker]] og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin ''Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal'', og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enighetsfabrikken]] i hjembygda [[Stor-Elvdal]]. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet.</onlyinclude>

Ole ble født som den eldste av ti søsken på gården [[Evenstad (Stor-Elvdal)|Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]. Foreldrene var Kari Olsdatter (1713–73) fra Evenstad og Ole Nilsen (1703–69) fra [[Strand (Stor-Elvdal)|Svea Strand]]. Han giftet seg i 1765 med gårdbrukerdatteren Gjertrud Helgesdatter (1745—1820) fra [[Stai (Stor-Elvdal)|Søstu Stai]]. De fikk sju barn, hvorav fem vokste opp. Blant barna kan nevnes Eidsvolls- og stortingsmannen [[Ole Olsen Evenstad (1766—1833)]] og stortingsmannen [[Ole Olsen Evenstad (1781—1833)]].  

Evenstad var en av de store gardene i bygda. Da Ole og Gjertrud skjøtet over garden til sønnen i 1804, bestod besetningen av 40 storfe, 64 sauer, seks hester en galte og ei purke.<ref>Fosvold, A. 1937/1984:694.</ref> Det største aktivum var trolig den tilliggende skogen. I 1860-åra var det beregnet et bærekraftig uttak av tømmer på 110 tylfter tømmer årlig. Den største skoggarden i Stor-Elvdal, Furuset, kunne tilsvarende ta ut 150 tylfter.<ref>Kongsrud, H. 2011:434.</ref> Furuset, som var nabogard til Evenstyad, tilhørte for øvrig Ole Evenstads nærmeste slekt, og hans foreldre hadde en tid drevet de to gardene sammen (se nedenfor).

På folketellingstidspunktet i 1801 bodde det i alt 14 personer på Evenstad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f1801&gardpostnr=10988&merk=10988#ovre Folketellinga 1801.]</ref> Det var for det første Ole og Gjertrud selv. Deres eldste sønn var gift og hadde en liten sønn. Denne familien skulle bli den nye brukerfamilien fra 1804. Fire voksne, ugifte barn av Ole og Gjertrud bodde fremdeles hjemme på garden. Dertil var det fem tjenestefolk.  

Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Ancher f. Elieson]], enke etter justisråd [[Christian Ancher]], og fortsatte for sønnen [[Bernt Anker]] da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, [[Peder Anker]]. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9—10 000 rdl. årlig,<ref>Fosvold 1937 s. 684</ref> i 1803 for hele 15449 rdl.<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger.

Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811.

I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]].

*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Olsen_Evenstad/utdypning_%E2%80%93_1 Klefsås, Ola: "Ole Olsen Evenstad", NBL II].

*Koht, Halfdan: "Evenstad, Ole Olsen", Norsk biografisk leksikon bd. 3, Aschehoug 1926.

{{DEFAULTSORT:Evenstad, Ole Olsen 2}} <!-- sorteres etter gårdsnavnet fordi det i praksis ble et slektsnavn-->

[[Kategori:Personer fra Stor-Elvdal kommune]]

[[Kategori:Skogbruk i Hedmark]]