Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Mellomlagring
Ingen redigeringsforklaring |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Ole og Gjertrud overtok Evenstad i 1767, og drev gården til 1804. Han var lensmann fra 1767 til 1783. | Ole og Gjertrud overtok Evenstad i 1767, og drev gården til 1804. Han var lensmann fra 1767 til 1783. | ||
Evenstad var en av de store gardene i bygda. Da Ole og Gjertrud skjøtet over garden til sønnen i 1804, bestod besetningen av 40 storfe, 64 sauer, seks hester en galte og ei purke.<ref>Fosvold, A. 1937/1984:694.</ref> Det største aktivum var trolig den tilliggende skogen. I 1860-åra var det beregnet et bærekraftig uttak av tømmer på 110 tylfter tømmer årlig. Den største skoggarden i Stor-Elvdal, Furuset, kunne tilsvarende ta ut 150 tylfter.<ref>Kongsrud, H. 2011:434.</ref> Furuset, som var nabogard til Evenstyad, tilhørte for øvrig Ole Evenstads nærmeste slekt, og hans foreldre hadde en tid drevet de to gardene sammen (se nedenfor). | |||
På folketellingstidspunktet i 1801 bodde det i alt 14 personer på Evenstad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f1801&gardpostnr=10988&merk=10988#ovre Folketellinga 1801.]</ref> Det var for det første Ole og Gjertrud selv. Deres eldste sønn var gift og hadde en liten sønn. Denne familien skulle bli den nye brukerfamilien fra 1804. Fire voksne, ugifte barn av Ole og Gjertrud bodde fremdeles hjemme på garden. Dertil var det fem tjenestefolk. | |||
Til husbondsgarden hørte tre husmannsplassser med til sammen 18 bosatte mennesker. Ut over eget hushold og plassfamiliene var Ole Evenstad til tider arbeidsherre over et betydelig større antall mennesker, spesielt knyttet til skogsdriften, til dels også til industriliknende virksomhet (se nedenfor). Dette varierte over tid og med konjunkturer og sesonger. | |||
== En opprivende odels- og åsetessak == | == En opprivende odels- og åsetessak == | ||
Oles barndom må ha vært preget av foreldrenes konflikt om de to storgårdene Evenstad og [[Furuset (Stor-Elvdal)|Furuset]]. Mormora, Anne Pedersdatter (ca. 1687—1727) hadde som den eldste av fire søstre på Furuset vært [[Leksikon:Odelsrett|odelsberettiget]] til gården. Etter at hun hadde giftet seg til Evenstad, ble det allikevel den yngre søsteren Berte Pedersdatter (ca. 1693—1754) og hennes familie som overtok Furuset. Oles morfar, Ole Hågensen Evenstad (ca. 1687—1751), opprettholdt imidlertid konas odelskrav på gården, og slik odelsloven fungerte kunne Anne Pedersdatters barn skyve hennes søster fra gården. I dette tilfellet kan det dermed se ut til at datter av eldste datter ble ansett for å ha bedre rett til gården enn sønn av yngre datter. Berte Pedersdatter og hennes familie beholdt riktignok bruksretten til halve Furuset for sin og sønnens levetid, men de ble formelt husfolk under Furuset. I 1746, da Ole var sju år, opplevde han dermed at onkelen og tanten flyttet fra Evenstad med sine to små barn for å overta nabogården. Selve konflikten startet da Oles foreldre selv gjorde krav på åsetet til både Evenstad og Furuset, og flyttet til Furuset for å drive de to gårdene derfra i 1750. Morfaren så helst de to gårdene fordelt mellom sine to døtre, og trakk inn Oles onkel og tante inn som brukere på Evenstad. Også loven ga Oles foreldre rett til åsetet på én gård alene, og tvunget til å velge vendte de tilbake til Evenstad da Ole var 13 år. Resten av livet skulle Ole Evenstad gi uttrykk for holdninger som stod i klar motsetning til foreldrenes, og kanskje særlig farens, konfliktvilje, slik de blant annet kommer til uttrykk i et brev til sønnen Helge (1777—1834) etter sønnens vielse i 1803: | Oles barndom må ha vært preget av foreldrenes konflikt om de to storgårdene Evenstad og [[Furuset (Stor-Elvdal)|Furuset]]. Mormora, Anne Pedersdatter (ca. 1687—1727) hadde som den eldste av fire søstre på Furuset vært [[Leksikon:Odelsrett|odelsberettiget]] til gården. Etter at hun hadde giftet seg til Evenstad, ble det allikevel den yngre søsteren Berte Pedersdatter (ca. 1693—1754) og hennes familie som overtok Furuset. Oles morfar, Ole Hågensen Evenstad (ca. 1687—1751), opprettholdt imidlertid konas odelskrav på gården, og slik odelsloven fungerte kunne Anne Pedersdatters barn skyve hennes søster fra gården. I dette tilfellet kan det dermed se ut til at datter av eldste datter ble ansett for å ha bedre rett til gården enn sønn av yngre datter. Berte Pedersdatter og hennes familie beholdt riktignok bruksretten til halve Furuset for sin og sønnens levetid, men de ble formelt husfolk under Furuset. | ||
I 1746, da Ole var sju år, opplevde han dermed at onkelen og tanten flyttet fra Evenstad med sine to små barn for å overta nabogården. Selve konflikten startet da Oles foreldre selv gjorde krav på åsetet til både Evenstad og Furuset, og flyttet til Furuset for å drive de to gårdene derfra i 1750. Morfaren så helst de to gårdene fordelt mellom sine to døtre, og trakk inn Oles onkel og tante inn som brukere på Evenstad. Også loven ga Oles foreldre rett til åsetet på én gård alene, og tvunget til å velge vendte de tilbake til Evenstad da Ole var 13 år. Resten av livet skulle Ole Evenstad gi uttrykk for holdninger som stod i klar motsetning til foreldrenes, og kanskje særlig farens, konfliktvilje, slik de blant annet kommer til uttrykk i et brev til sønnen Helge (1777—1834) etter sønnens vielse i 1803: | |||
<blockquote> | <blockquote> | ||
«Frykt mer for å gjøre [din kone] i mot eller utilfreds enn noe annet menneske på jorden, så kan du vente gjenkjærlighet av din dydige kone. Det er ingen skam og skade for en brav mann at hans kone er med i rådslagningen og at begge er sammen i råd og hemmelig samtale om ting de skal gjøre. [...] Vær alltid vennlig mot alle, mest i mot ditt eget hus og folk. Om det er noe du synes må rettes på, ikke si noe straks, men si det etter overveielse og ettertanke. Da er man kald og slipper å snakke overilet, for da kan det bli sagt mer enn man vil. [...] For all del, min kjære sønn, hold i alminnelighet med små folk som går smått og sakte, i klesdrakt, traktement og besøk også videre, man kan alltid bli større når anledningen byr seg, men det er skam å måtte gå tilbake når man har higet stort av sted.»<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> | «Frykt mer for å gjøre [din kone] i mot eller utilfreds enn noe annet menneske på jorden, så kan du vente gjenkjærlighet av din dydige kone. Det er ingen skam og skade for en brav mann at hans kone er med i rådslagningen og at begge er sammen i råd og hemmelig samtale om ting de skal gjøre. [...] Vær alltid vennlig mot alle, mest i mot ditt eget hus og folk. Om det er noe du synes må rettes på, ikke si noe straks, men si det etter overveielse og ettertanke. Da er man kald og slipper å snakke overilet, for da kan det bli sagt mer enn man vil. [...] For all del, min kjære sønn, hold i alminnelighet med små folk som går smått og sakte, i klesdrakt, traktement og besøk også videre, man kan alltid bli større når anledningen byr seg, men det er skam å måtte gå tilbake når man har higet stort av sted.»<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> | ||
| Linje 27: | Linje 33: | ||
== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» == | == Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» == | ||
Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. | Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Den ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble den oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent utgitt skrift fra Evenstads hånd er Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landusholdningsselskapet like før sin død. Den ble trykket i 1811. | ||
I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782[[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. | |||
Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole Furusett et jernverk (blesterbruk) ved elva Neta. Året etter var Evenstad i Moss og fikk kjøpt en stangjernshammer til bruk ved verket. | |||