Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utbygging
(Mellomlagring) |
(Utbygging) |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» == | == Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» == | ||
Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. | Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811. | ||
I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782[[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. | I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. | ||
Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole | Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole Furuset et jernverk (blesterbruk) ved elva Neta. Året etter var Evenstad i Moss og fikk kjøpt en stangjernshammer til bruk ved verket. Bygdebokforfatter A. Fosvold gir en beskrivelse av en ganske omfattende produksjon av redskaper der, og sier ellers dette om virksomheten: | ||
<blockquote> | |||
«Da alt var så noenlunde ferdig, gikk de igang med en voldsom vedhugging, ansatte kullbrennere, myrjordarbeidere, røstere, blåsere (blystrere), smeder og smeddrenger, og arbeidslivet pulserte ved Neta som det antagelig aldri før hadde gjort.»<ref>Fosvold, A. 1937/2984:685.</ref> | |||
</blockquote> | |||
Fosvold viser imidlertid ikke til kildebelegg for dette, og seinere historikere kan ikke bekrefte omfanget av aktiviteten og produksjonen der.<ref>Sørensen, S. 1984:14-15, Kongsrud, H. 2011: 435.</ref> Virksomheten ble i alle tilfelle forholdsvis kortvarig, og vedvarte neppe inn på 1800-tallet. | |||
Parallelt med blester- og jernsmedvirksomheten, ble det drevet produksjon av koppergjenstander på Evenstad, noe som blant annet viser seg ved at to av Ole Evenstads egne sønner er oppgitt som henholdsvis «kobbersmed» og «kobbersmed dreng» i folketellinga 1801. | |||