Ole Rambech Bugge
Ole Rambech Bugge (født i Kvæfjord 16. november 1883, død 7. mars 1944) var prest. Han var sønn av sogneprest Peder (Peter) Olevarius Bugge (1840-1918) og Reborg (født 1860 i Grong).
Ved folketellingen i 1900 er Ole Rambech Bugge registret med foreldrene på Kvæfjord prestegård, hvor faren var sogneprest.
Ved folketellingen i 1910 er han registret som losjerende postassistent i Violgaten i Fredrikshald (Halden).
Han tok teologisk embetseksamen i godt voksen alder, i 1925. Samme år ble han utnevnt til sogneprest på Hitra. I 1936 ble han utnevnt til sogneprest i Kolbu og Eina, hvor han ble til sin død i 1944.
I boka Eina kirke 1890-1990 : kirke og kristenliv i Eina sokn gjennom 100 år, utgitt av Eina menighetsråd i 1990, beskrives Ole Rambech Bugge slik:
| Med sitt omgjengelige vesen og sin iver i sin tjeneste vant han seg mange gode venner i menighetene. Og han var utrettelig i å besøke sine soknebarn. Under den vanskelige tiden – 2. verdenskrig – viste han en uredd og nasjonal holdning det står respekt av. | ||
Ole Rambech Bugge er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
