Skribenter
87 027
redigeringer
→Død
(→Død) |
(→Død) |
||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel. | Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel. | ||
== Begravelse == | |||
{{thumb|Sakshaug nye kirke.jpg|Richter ble begravet fra [[Sakshaug kirke]].|Morten Dreier|2006}} | {{thumb|Sakshaug nye kirke.jpg|Richter ble begravet fra [[Sakshaug kirke]].|Morten Dreier|2006}} | ||
Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre. | Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre. | ||
| Linje 54: | Linje 56: | ||
Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name=venner /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefult var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name=venner /> | Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name=venner /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefult var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name=venner /> | ||
== Rostads videre virke == | |||
Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner /> | Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner /> | ||
Ebba Astrup drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester som i dag også eier gården.<ref name=venner /> | Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester som i dag også eier gården.<ref name=venner /> | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||