Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tilleggsoppl. Lett omredigering
(→Ettermæle: Sitatreferanse) |
(Tilleggsoppl. Lett omredigering) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>«Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.</onlyinclude> | <onlyinclude>«Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn og familie == | ||
Ole Richter ble født på gården [[Rostad (Inderøy)|Rostad]] på [[Inderøy]]. Hans foreldre var Massi (født Rostad (1798–1877), og odelsjente til gården som hennes familie hadde eid i generasjoner) og proprietær [[Jørgen Richter (1790–1880)|Jørgen Richter]] (1790–1880), som den eldste av åtte barn. Han fikk undervisning hjemme, sammen med sine søsken. I 1845-1846 bodde han hos sin onkel [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)|Andreas Boghart Richter]] (1795–1868) som var [[sorenskriver]] i [[Orkdal]]. | Ole Richter ble født på gården [[Rostad (Inderøy)|Rostad]] på [[Inderøy]]. Hans foreldre var Massi (født Rostad (1798–1877), og odelsjente til gården som hennes familie hadde eid i generasjoner) og proprietær [[Jørgen Richter (1790–1880)|Jørgen Richter]] (1790–1880), som den eldste av åtte barn. Han fikk undervisning hjemme, sammen med sine søsken. I 1845-1846 bodde han hos sin onkel [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)|Andreas Boghart Richter]] (1795–1868) som var [[sorenskriver]] i [[Orkdal]]. | ||
Ole Richter giftet seg i England i 1866 med [[Charlotte Wakeford Attree]] (født i Liss, Hampshire, England 24. november 1830, død i Stockholm 12. februar 1885). Richter var blitt kjent med hennes familie under et studieopphold i England på midten av 1850-tallet. Han var da blitt forlovet med sin senere hustrus yngre søster Susan Wakeford Attree, men hun døde kort tid etter at Richter hadde kommet hjem til Norge. | |||
I studietiden var Richter en tid forlovet med skuespiller [[Laura Gundersen|Laura Svendsen]], senere Laura Gundersen. I mars 1888, 2-3 måneder før han døde, forlovet han seg med [[Ebba Astrup]] (se nedenfor). | |||
== Studier og tidlig politisk aktivitet == | |||
Han dro deretter til [[Christiania]], hvor han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen. | Han dro deretter til [[Christiania]], hvor han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen. | ||
{{thumb|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-304 1.jpg|En ung Richter i Christiania|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-304 1.jpg|En ung Richter i Christiania|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Han hadde et opphold hos sin onkel på Sjælland i [[Danmark]] 1847–1849, og ble her inspirert av de liberale og nasjonale bevegelsene. Han satte seg da et mål om å danne en norsk, liberal opposisjon. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske, konservative regjeringen som politisk reaksjonær. Da han omsider kom hjem tok han [[examen artium]]. Han begynte så med sine universitetsstudier, var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1850. I studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet ''Krydseren'' | Han hadde et opphold hos sin onkel på Sjælland i [[Danmark]] 1847–1849, og ble her inspirert av de liberale og nasjonale bevegelsene. Han satte seg da et mål om å danne en norsk, liberal opposisjon. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske, konservative regjeringen som politisk reaksjonær. Da han omsider kom hjem tok han [[examen artium]]. Han begynte så med sine universitetsstudier, var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1850. I studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet ''Krydseren''. Han tok juridisk embetseksamen i 1852. | ||
== Jurist og ordfører == | == Jurist og ordfører == | ||
Richter arbeidet to år som konstituert [[sorenskriver]] ved [[Sorenskriveren i Stjør- og Verdal|Stjør- og Verdal sorenskriverembede]]. Han hadde også i årene 1855 til 1856 studieopphold i [[England]] og [[Frankrike]], hvor han studerte rettsvitenskap. Han fikk avgjørende impulser fra britisk liberal politikk, og han forble resten av livet en stor beundrer av [[Storbritannia]] | Richter arbeidet to år som konstituert [[sorenskriver]] ved [[Sorenskriveren i Stjør- og Verdal|Stjør- og Verdal sorenskriverembede]]. Han hadde også i årene 1855 til 1856 studieopphold i [[England]] og [[Frankrike]], hvor han studerte rettsvitenskap. Han fikk avgjørende impulser fra britisk liberal politikk, og han forble resten av livet en stor beundrer av [[Storbritannia]]. Da han kom hjem, bosatte han seg i Christiania, og ble medredaktør i ''Aftenbladet'', engasjerte seg politisk, og arbeidet som sakfører. Under oppholdet fikk han også godkjennelse som høyesterettsadvokat. | ||
Som redaktør i ''Aftenbladet'' gikk han videre på den politiske linjen han hadde fra studietiden, fremmet skandinavismen og var en uavhengig [[liberaler]] som var kritisk til både regjeringen og bondeopposisjonen. I oktober 1859 overlot han redaktørstillingen til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men da Bjørnson måtte gå av i januar 1860 etter sin uforsiktige opptreden under [[stattholderstriden]], var han en tid på ny redaktør. | Som redaktør i ''Aftenbladet'' gikk han videre på den politiske linjen han hadde fra studietiden, fremmet skandinavismen og var en uavhengig [[liberaler]] som var kritisk til både regjeringen og bondeopposisjonen. I oktober 1859 overlot han redaktørstillingen til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men da Bjørnson måtte gå av i januar 1860 etter sin uforsiktige opptreden under [[stattholderstriden]], var han en tid på ny redaktør. | ||