Skribenter
87 027
redigeringer
→Død
(→Død) |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
== Død== | == Død== | ||
Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innoldet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer. | Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innoldet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer.<ref name=venner>[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv_3.html Rostads venner, Ole Richters liv]</ref> | ||
Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel. | Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel. | ||
Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre. | Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre. | ||
Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad. Da gården senere ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba, som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. | Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name=venner /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefult var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name=venner /> | ||
Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad. Da gården senere ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba, som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner /> | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||