Ole Skattum (1832–1916): Forskjell mellom sideversjoner
(mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i [[Vestre Toten]]. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikvel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. | I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i [[Vestre Toten]]. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikvel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. | ||
Skattum og kona Maria f. Skonhovd ( | Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*[ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )] | *[ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )] | ||
*[ Folketellinga 1865 for Østre Toten] | *[ Folketellinga 1865 for Østre Toten] | ||
*[ Folketellinga 1900 for Østre Toten] | *[ Folketellinga 1900 for Østre Toten] | ||
*[ Folketellinga 1910 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441006205 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. . | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. . | ||
Sideversjonen fra 26. mar. 2012 kl. 12:00
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ole Andersen Skattum (født 1835 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren Ole Skattum (1799-1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk.
I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i Vestre Toten. Læreren på Rud skole fungerte også som klokker i Ås kirke. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikvel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer.
Skattum og kona Maria f. Skonhovd (-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten.
Kilder og litteratur
- [ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )]
- [ Folketellinga 1865 for Østre Toten]
- [ Folketellinga 1900 for Østre Toten]
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. .