Ole Skattum (1832–1916): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Ole Skattum (1835-1916) flytta til Ole Skattum (1832-1916): feil fødselsår)
(fjerner under arbeid-mal)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Ole Skattum (1832-1916)|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar|lærerskolen i Asker]]. Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]].
'''[[Ole Skattum (1832-1916)|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar|lærerskolen i Asker]]. Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]].


I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i [[Vestre Toten]]. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikvel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer.
I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i [[Vestre Toten]]. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer.


Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».
Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».

Sideversjonen fra 26. mar. 2012 kl. 12:26

Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren Ole Skattum (1799-1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk.

I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i Vestre Toten. Læreren på Rud skole fungerte også som klokker i Ås kirke. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer.

Skattum og kona Maria f. Skonhovd (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Skattum_(1832–1916)&oldid=257340»