Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(Tilleggsoppl) |
(bilde) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ole Skattum (1832-1916)|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar|lærerskolen i Asker]]. | {{thumb høyre|Ole A. Skattum.jpg|Ole Skattum|Fra Totens bygdebok II (1953)}}'''[[Ole Skattum (1832-1916)|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar|lærerskolen i Asker]]. | ||
Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. | Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873. | Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873. | ||
I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å | I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. | ||
Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter». | Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter». |