Ole Skattum (1832–1916)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med treskjemakeren Ole Skattum (1799-1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk.
I 1874 ble han ansatt i tilsvarende kombinasjonsstilling i Vestre Toten. Læreren på Rud skole fungerte også som klokker i Ås kirke. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter på grunn av hørselen som begynte å svikte. I Totens bygdebok gis Skattum allikvel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer.
Skattum og kona Maria f. Skonhovd (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».
Kilder og litteratur
- [ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )]
- Folketellinga 1865 for Østre Toten
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 525 og 580.