Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Ole Tobias Olsen far og sønn 1893.jpg|Ole Tobias Olsen med sønnen [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], fotografert i 1893.|Ukjent/Oslo Museum}} | <onlyinclude> | ||
'''[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]]''' (født 18. august 1830 i [[Dunderlandsdalen]] i [[Rana kommune|Rana]], død 6. juli 1924 i [[Kristiania]]) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker og | {{thumb|Ole T Olsen.jpg|Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre| Ole Tobias Olsen far og sønn 1893.jpg|Ole Tobias Olsen med sønnen [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], fotografert i 1893.|Ukjent/Oslo Museum}} | |||
'''[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]]''' (født 18. august 1830 i [[Dunderlandsdalen]] i [[Rana kommune|Rana]], død 6. juli 1924 i [[Kristiania]]) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som ''Nordlandsbanens far''. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart. | |||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) | Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) Han ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910), og paret fikk ti barn. Ole Tobias Olsen var blant annet far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], geologen [[Anders Kristian Orvin]] (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende [[Ørjan Olsen]] (1885-1972). Han var farfar til ambassadør [[Fredrik Orvin|Fredrik Anders Johan Orvin]] (1909-1992). Han var onkel til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878-1945) og kjemiker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). | ||
Han ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910), og paret fikk ti barn. Ole Tobias Olsen var blant annet far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], geologen [[Anders Kristian Orvin]] (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende [[Ørjan Olsen]] (1885-1972). Han var farfar til ambassadør [[Fredrik Orvin|Fredrik Anders Johan Orvin]] (1909-1992). | |||
Merk at flere medlemmer av familien foretok et navneskifte fra Olsen til ''Orvin'', et annet navn benyttet i familien. | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856. | Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856. | ||
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude> | Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude> | ||
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far». | Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far». | ||
| Linje 44: | Linje 42: | ||
Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante. | Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg |''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune.{{byline|Siri Iversen|2017}} | |||
Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline|Siri Iversen|2017}} | |||
</gallery> | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
| Linje 87: | Linje 93: | ||
[[Kategori:Nordlandsbanen]] | [[Kategori:Nordlandsbanen]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | |||