Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
sitat
m (→Liv og virke) |
(sitat) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger ga han privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover. | Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger ga han privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover. | ||
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 | Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. | ||
Ved folketellingen i 1910 er Ole Tobias Olsen registrert som enkemann og ''Pensionist fv. sogneprest'' på adressen [[Majorstuveien]] 28 i Kristiania. Også fire sønner og en datter bodde fortsatt hjemme. Som pensjonist i Kristiania ordnet Olsen blant annet de samlingene han hadde gjort av folkediktning og folketoner i Nordland, og ga ut boka ''Norske folkeeventyr og sagn, samlet i Nordland'' i 1912. | Ved folketellingen i 1910 er Ole Tobias Olsen registrert som enkemann og ''Pensionist fv. sogneprest'' på adressen [[Majorstuveien]] 28 i Kristiania. Også fire sønner og en datter bodde fortsatt hjemme. Som pensjonist i Kristiania ordnet Olsen blant annet de samlingene han hadde gjort av folkediktning og folketoner i Nordland, og ga ut boka ''Norske folkeeventyr og sagn, samlet i Nordland'' i 1912. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Gravminne sogneprest Ole Tobias Olsen.jpg|Ole Tobias Olsens gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo er blant gravlundens høyeste og mest markante.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Gravminne sogneprest Ole Tobias Olsen.jpg|Ole Tobias Olsens gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo er blant gravlundens høyeste og mest markante.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en større nekrolog i Aftenposten 7. juli 1924, dagens etter Olsens død, skrev avisen blant annet: | |||
{{sitat|Ole Tobias Olsen er igaaraftes afgaaet ved døde i sit hjem her i byen nær 94 aar gammel, der manglet bare to måneder. … Og hele landet visste hvem manden var. Han stilling i det samfund, hvor han har nedlagt sit rike arbeide, det store Nordland – i Ole Tobias’ store kjærlighet og fantasi det land i verden, som eier de eventyrligste utviklingsmuligheter – karakteriseres best derved, at hans navn nævnes sammen med Peter Dass, «Nordlands Trompet». … En merkelig mand, mild og from av sind, ubøielig i energi, morsom og munter, med havets friske skumsprøit stænkende det lange, bølgende, hvite skjæg, og det «fjerne» underlige lands mystikk hvilende i de dype øine.}} | |||
Det er satt opp byster av Ole Tobias Olsen ved fødegården i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke. I Mo i Rana har en gate ([[Ole Tobias Olsens gate]]) og et hotell (Hotel Ole Tobias) fått navn etter ham. I [[Bodø]] finnes [[Ole Tobias Olsens vei]]. Av [[Rana blad]] ble han kåret til ''Århundrets Ranværing'' i 2000. | Det er satt opp byster av Ole Tobias Olsen ved fødegården i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke. I Mo i Rana har en gate ([[Ole Tobias Olsens gate]]) og et hotell (Hotel Ole Tobias) fått navn etter ham. I [[Bodø]] finnes [[Ole Tobias Olsens vei]]. Av [[Rana blad]] ble han kåret til ''Århundrets Ranværing'' i 2000. | ||