291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) | Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) | ||
Ole Tobias Olsen var far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], geologen [[Anders Kristian Orvin]] (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende [[Ørjan Olsen]] (1885-1972). Han var farfar til ambassadør [[Fredrik Orvin|Fredrik Anders Johan Orvin]] (1909-1992). Navneskiftet for flere familiemedlemmer fra Olsen til ''Orvin'', et annet navn benyttet i familien, fant forøvrig sted i 1915. | Han ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910), og paret fikk ti barn. Ole Tobias Olsen var blant annet far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], geologen [[Anders Kristian Orvin]] (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende [[Ørjan Olsen]] (1885-1972). Han var farfar til ambassadør [[Fredrik Orvin|Fredrik Anders Johan Orvin]] (1909-1992). Navneskiftet for flere familiemedlemmer fra Olsen til ''Orvin'', et annet navn benyttet i familien, fant forøvrig sted i 1915. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856. | Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856. | ||
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude> | Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude> | ||
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. | Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far». | ||
Ved folketellingen i 1910 er Ole Tobias Olsen registrert som enkemann og ''Pensionist fv. sogneprest'' på adressen [[Majorstuveien]] 28 i Kristiania. Også fire sønner og en datter bodde fortsatt hjemme. Som pensjonist i Kristiania arbeidet Olsen blant annet de samlingene han hadde gjort av folkediktning og folketoner i Nordland, og ga ut boka ''Norske folkeeventyr og sagn, samlet i Nordland'' i 1912. | Ved folketellingen i 1910 er Ole Tobias Olsen registrert som enkemann og ''Pensionist fv. sogneprest'' på adressen [[Majorstuveien]] 28 i Kristiania. Også fire sønner og en datter bodde fortsatt hjemme. Som pensjonist i Kristiania arbeidet Olsen blant annet de samlingene han hadde gjort av folkediktning og folketoner i Nordland, og ga ut boka ''Norske folkeeventyr og sagn, samlet i Nordland'' i 1912. | ||
I 1923, året før han døde, fikk han oppleve at Stortinget vedtok utbyggingen av Nordlandsbanen. | I 1923, året før han døde, fikk han oppleve at Stortinget vedtok utbyggingen av Nordlandsbanen. | ||
==Fotografiene== | |||
Som fotograf tok han utallige opptak, og førte også katalog over disse. En stor samling glassnegativer med fullstendige protokoller er idag oppbevart i [[Nasjonalbiblioteket]] og [[Oslo Bymuseum]]. De ble i 1970-årene forært av sønnen, ingeniør Eilert Orvin. En vedlagt håndskrevet protokoll inneholder 1065 nummer, men et notat fra 1949 sier at glassplatene er kommet i uorden. NBO har registrert 971 glassnegativer, hvorav 857 også er identifisert og delvis duplisert til polyesterfilm. De fotografiske platene av Christiania og omegn (1863-83) er gitt til OB, protokollene inneholder 475 nummer. Nasjonalbibliotekets bilder ble i 2014 lasta opp til Lokalhistoriewiki og Wikimedia Commons. | |||
Hans våtplatekamera fra ca. 1865, som han bl.a. hadde med seg over fjellet da han gikk opp traséen for den fremtidige Nordlandsbanen, er forært [[Norsk Teknisk Museum]] av hans sønn og er tatt vare på der. NTM har flere av hans kameraer. Han fotograferte med Holcks systemkameraer. Ett av dem er et kjempekamera, som i seg selv er så stort og tungt at selve hensikten med systemet (å slippe en større oppakning som mørkeromstelt o. l.) blir parodisk. Han hadde også stereokameraer basert på samme prinsippet. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 35: | Linje 41: | ||
Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante. | Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante. | ||
==Se også== | |||
* [[:Kategori:Bilder av Ole Tobias Olsen]] | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 45: | Linje 55: | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0207.html Hvem er Hvem 1912 om Ole Tobias Olsen]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0207.html Hvem er Hvem 1912 om Ole Tobias Olsen]. | ||
*[http://www.ole-tobias.no/ Nettside, Hotel Ole Tobias i Mo i Rana]. | *[http://www.ole-tobias.no/ Nettside, Hotel Ole Tobias i Mo i Rana]. | ||
*{{preusfotograf|2199|Ole Tobias Olsen}} | |||
** Mortensen, Rolf: ''Bildet lever''. 1946. Bl.a. s. 24-27. | |||
** {{Bonge 1980}} | |||
** {{Norske fotosamlinger}} | |||
** Wold, Helge A.: «No må dokker stå still - for no kjem eg te å knepp!». ''Ottar'' 4-1984 | |||
** ''Nordlandsposten'' 08.02.1992 | |||
** Ellefsen, A.S.: «De første fotografier i Saltdalen», ''Årbok for Saltdalen'', 1981 | |||
** Åsvang, Arnt O.: ''Eldre fotografer på Helgeland'', 1983 | |||
** Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!'' 2 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bilder&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=dateDesc&searchString=creator:%22Olsen,Ole%20Tobias%22 Digitaliserte bilder av Olsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. | *[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bilder&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=dateDesc&searchString=creator:%22Olsen,Ole%20Tobias%22 Digitaliserte bilder av Olsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. | ||
{{DEFAULTSORT:Olsen, Ole Tobias}} | {{DEFAULTSORT:Olsen, Ole Tobias}} | ||