Skribenter
87 027
redigeringer
→Død og ettermæle
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem. | Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem. | ||
For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens | For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens latin- og realskole]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene. | ||
==Død og ettermæle== | ==Død og ettermæle== | ||
{{thumb|Ole Vigs gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Ole Vigs gate i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2014}} | {{thumb|Ole Vigs gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Ole Vigs gate i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
Mens han var i Kristiansund hadde han fått [[tuberkulose]], og i Christiania begynte helsa å skrante. Hans voldsomme arbeidslyst hjalp ikke, og oppunder jul 1857 ble han syk. Han hadde et kort sykeleie i sitt hjem Hjerterum, og døde der 19. desember. Julaften ble han gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], med stort oppmøte i gravferden. [[Oslo Lærerlag]] hadde lenge en tradisjon for å bekranse grava 17. mai. | Mens han var i Kristiansund hadde han fått [[tuberkulose]], og i Christiania begynte helsa å skrante. Hans voldsomme arbeidslyst hjalp ikke, og oppunder jul 1857 ble han syk. Han hadde et kort sykeleie i sitt hjem [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]], og døde der 19. desember. Julaften ble han gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], med stort oppmøte i gravferden. [[Oslo Lærerlag]] hadde lenge en tradisjon for å bekranse grava 17. mai. | ||
Vigs arbeid regnes som avgjørende for utforminga av [[skoleloven av 1860]] og [[skoleloven av 1883]]. | Vigs arbeid regnes som avgjørende for utforminga av [[skoleloven av 1860]] og [[skoleloven av 1883]]. | ||