Oliver Møystad: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnet, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme|den protyske germanismen]], og hadde et helt annent vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok.
Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnet, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme|den protyske germanismen]], og hadde et helt annent vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok.


30. mars 1944 ble Møystad også permitert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at han sto for en seelvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.
30. mars 1944 ble Møystad også permitert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og gjennomførte en militarisering av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at han sto for en seelvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.


Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950.
Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950.
Skribenter
87 027

redigeringer