Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
HBR-lenke, korr., F-merking
Ingen redigeringsforklaring |
(HBR-lenke, korr., F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oliver Møystad.jpg|Oliver Møystad i [[hirden|hird]]-uniform.|Fra ''Håndbok for Rikshirden'', utg. 1943}} | |||
{{thumb|Oliver Møystad.jpg|Oliver Møystad i [[hirden|hird]]-uniform.|Fra ''Håndbok for Rikshirden'', utg. 1943}} | '''[[Oliver Møystad|Oliver Cappelen Møystad]]''' (født [[15. juni]] [[1892]] på [[Hernes (Elverum)|Hernes]] i [[Elverum]], død [[28. juni]] [[1956]] samme sted) var [[bonde]], ingeniør, skogeier, politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS) og ledet [[Statspolitiet|Sikkerhetspolitiet]] (1941–1943) og [[Hirden]] (1942–1944). Han var broren til [[Diderich Møystad|Diderich Cappelen Møystad]], som var [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]] og som bygget opp [[Milorg]] i [[Østerdalen]].</onlyinclude> | ||
'''[[Oliver Møystad|Oliver Cappelen Møystad]]''' (født [[15. juni]] [[1892]] på [[Hernes (Elverum)|Hernes]] i [[Elverum]], død [[28. juni]] [[1956]]) var [[bonde]], ingeniør, skogeier, politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS) og ledet [[Statspolitiet|Sikkerhetspolitiet]] (1941–1943) og [[Hirden]] (1942–1944). Han var broren til [[Diderich Møystad|Diderich Cappelen Møystad]] som var [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]] og som bygget opp [[Milorg]] i [[Østerdalen]]. | |||
== Før krigen == | == Før krigen == | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
Ved [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felltoget i 1940]] deltok Møystad som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under [[Kampene ved Midtskogen|trefningen på Midtskogen]] 10. april 1940, hvor den norske militære motstanden under ledelse av [[Olaf Helset]] midlertidig stanset den tyske fremrykkingen, var han en av de to troppsjefene og ledet troppene som først åpnet ild mot de framrykklende tyske soldatene. | Ved [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felltoget i 1940]] deltok Møystad som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under [[Kampene ved Midtskogen|trefningen på Midtskogen]] 10. april 1940, hvor den norske militære motstanden under ledelse av [[Olaf Helset]] midlertidig stanset den tyske fremrykkingen, var han en av de to troppsjefene og ledet troppene som først åpnet ild mot de framrykklende tyske soldatene. | ||
Sommeren 1940 ble han utnevnt til leder for [[Hirden]] i [[Hedmark]] og våren 1941 ble han utnevnt til leder for Hirdregiment nr. 2, også benevt ''Regiment Eidsivating'' som dekket medlemmene fra Hedmark og [[Oppland]]. Dette var det største og mest veldrevne av Hirdens sju regimenter og fikk i løpet 1940 en medlemsvekst fra 90 til 900 medlemmer, og på den store mønstringen i november 1942 | Sommeren 1940 ble han utnevnt til leder for [[Hirden]] i [[Hedmark]], og våren 1941 ble han utnevnt til leder for Hirdregiment nr. 2, også benevt ''Regiment Eidsivating'', som dekket medlemmene fra Hedmark og [[Oppland]]. Dette var det største og mest veldrevne av Hirdens sju regimenter og fikk i løpet av 1940 en medlemsvekst fra 90 til 900 medlemmer, og på den store mønstringen i november 1942 stilte regimentet med 1100 mann. | ||
Til tross for at han manglet politifaglig bakgrunn, utnevnte [[Vidkun Quisling]] ham 1. november 1941 til sjef for Sikkerhetspolitiet, som var det overordede organ for kriminalpolitiet, [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]] og hadde sin plassering i [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]]. Ved denne utnevnelsen håpet ledelsen av NS å kunne dempe den økende konflikten mellom Hirden og politiet. Dette ble videreført da Møystad 12. januar 1942 ble oppnevnt til leder av også Hirden. | Til tross for at han manglet politifaglig bakgrunn, utnevnte [[Vidkun Quisling]] ham 1. november 1941 til sjef for Sikkerhetspolitiet, som var det overordede organ for kriminalpolitiet, [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]] og hadde sin plassering i [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]]. Ved denne utnevnelsen håpet ledelsen av NS å kunne dempe den økende konflikten mellom Hirden og politiet. Dette ble videreført da Møystad 12. januar 1942 ble oppnevnt til leder av også Hirden. | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnede, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme|den protyske germanismen]], og hadde et helt annet vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok. | Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnede, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme|den protyske germanismen]], og hadde et helt annet vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok. | ||
30. mars 1944 ble Møystad også | 30. mars 1944 ble Møystad også permittert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket. | ||
Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950. | Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950. | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
* {{Veum Hirden 2014}} | * {{Veum Hirden 2014}} | ||
* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007121004078|side=}}. | * Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007121004078|side=}}. | ||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pc00000001574362|Oliver Møystad}} | |||
| Linje 50: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1892]] | [[Kategori:Fødsler i 1892]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1956]] | [[Kategori:Dødsfall i 1956]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||