50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (F1-merker i anlednig Olsok.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Olsok}} | {{leksikon|Olsok}} | ||
<onlyinclude>'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen. | <onlyinclude>{{thumb|800px-Stiklestad.jpeg|''[[Olav den Hellige]]s død'',|[[Peter Nicolai Arbo]]|1859}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen. | ||
På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok|Sankthans]]. | På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok|Sankthans]]. | ||
Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder | [[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg|thumb|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård|olsokfestene på Sætersgård]].]]Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude> | ||
Olsok har mange steder tradisjonelt vært værvarslingsdag for høsten. Regna det på olsok ble det en våt høst, og omvendt. Brynjulf Alver skriver at et rim fra [[Frosta]] lyder at | Olsok har mange steder tradisjonelt vært værvarslingsdag for høsten. Regna det på olsok ble det en våt høst, og omvendt. Brynjulf Alver skriver at et rim fra [[Frosta]] lyder at | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Tilsvarende mente man i [[Salten]] | Tilsvarende mente man i [[Salten]] at en kald olsok betydde en kald høst, der kornet kunne fryse på åkeren<ref>1981:154</ref>. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Helgenfester]] | [[Kategori:Helgenfester]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Olsok| ]] | ||
{{ | [[Kategori:Merkedager i juli|{{PAGENAME}}]] | ||